«Mer av alt – raskere» er energisløsing uten like!
Hildegunn Flengstad kommenterte Energikommisjonens utredning «Mer av alt – raskere» […]
Hildegunn Flengstad kommenterte Energikommisjonens utredning «Mer av alt – raskere» i Klassekampen 4. februar. Foto: Privat. Grafisk design: Siri Fjeseth
Flere representanter for Motvind Norge har vært synlige i media etter at Energikommisjonen offentliggjorde utredningen «Mer av alt – raskere» i starten av måneden. Les hva styreleder Hildegunn Flengstad sier til Klassekampen!
Regjeringen oppnevnte i februar i fjor Energikommisjonen, et utvalg som fikk i oppdrag å presentere kraftpolitiske råd, med en tydelig føring om at kraftproduksjonen skal øke. Mandatet var «å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft samt at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri». Et år etter er bestillingsverket fullført. «Mer av alt – raskere» (NOU 2023:3) er tittelen på Energikommisjonens utredning. Dette er en tittel som speiler innholdet godt, for her handler det om å bygge ut mest mulig, raskest mulig, akkurat som regjeringen ønsker.
Ifølge Energikommisjonens utredning må det bygges ut 40 terawatt-timer (TWh) fornybar kraft innen 2030, for å unngå kraftunderskudd og «nå klimamål». For at vi skal få til dette, foreslår kommisjonen mer og raskere vindkraftutbygging, både på land og til havs. Samtidig legges det opp til svært kraftkrevende prosjekter som nødvendigvis må gi kraftunderskudd. Planen er altså å industrialisere mer natur for å stabilisere klimaet, stikk i strid med nyere forskning som fastslår at det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred.
Etter at Energikommisjonen publiserte sin rapport i starten av måneden, har representanter for Motvind Norge vært ekstra synlige i mediene. Blant annet ble organisasjonens styreleder Hildegunn Flengstad intervjuet av Klassekampen 4. februar. På spørsmål fra avisen om hvordan vi skal klare oss uten mer vindkraftutbygging, svarer Flengstad: «Energieffektivisering. Økt produksjon av vannkraft gjennom oppgradering og modernisering av eksisterende anlegg. Solkraft på bygg.»
«Hva baserer dere det på? Statnett mener at vi ikke kommer utenom mer vindkraft», spør Klassekampen og viser til Statnetts påstander om at vindkraft er nødvendig.
Hildegunn Flengstad svarer: «Man kan jo stille spørsmål ved hva som ligger til grunn i Statnetts analyser. Hvorfor får vi kraftunderskudd? Hva skal all energien brukes på? Elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker, hydrogen. Energisløsing uten like. Det er latterlig. Klimamål kan vi gjerne snakke om. Det er bra vi har dem, men de er veldig ambisiøse. Premisset her er hele tida økonomisk vekst. Kanskje må vi av og til bremse litt i stedet.»
Elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker, hydrogen. Energisløsing uten like.
«Så kan man kontre med at en plan for å bremse veksten ikke akkurat er i ferd med å innføres, og at å nå klimamålene hviler på en overgang fra fossil til fornybar energi. Det vil kreve elektrifisering. Eller er det ikke så viktig å nå klimamålene?» spør Klassekampen.
Som svar på dette påpeker Flengstad at vi ikke hjelper «verden globalt ved å overføre CO₂-utslippene fra norsk sokkel til utlandet, fordi vi skal framstå som best i klassen». Videre påpeker hun det paradoksale i å ødelegge for samisk reindrift, når målet angivelig skal være å sikre en mer bærekraftig verden: «Tenk på samene, som har drevet en bærekraftig klima- og miljøpolitikk i all tid. Hva vil regjeringen gjøre? Bygge vindkraft midt i samenes reinbeitedistrikter der de utøver sin kulturutøvelse. Se på Fosen-dommen. Vi har en naturkrise og fikk nettopp en ny naturavtale. Dette må tas på alvor. Naturkrisa er minst like alvorlig som klimakrisa. Kanskje enda mer.»
«Energikrise og klimakrise – krever ikke disse tingene av oss at vi ikke bare sier nei til ting, men også ser på hvilke muligheter som finnes?» spør Klassekampen.
Flengstad svarer: «Vi har jo sagt veldig mye ja. Vi har ødelagt områder langs hele kysten vår. Trøndelag er pepra. Rogaland er pepra. Hvor mange innbyggere skal regjeringen ofre for Tysklands Energiewende og EU? Det er det som det er snakk om.»
«Men dere er altså imot havvind og? Er ikke det å være imot noe som kan bli en ny stor industrimulighet for Norge etter olja?» spør Klassekampen.
Flengstad svarer: «Når du setter i gang med energieffektivisering, skal du se at det er ganske mange tusen arbeidsplasser der. Det er en næring i seg selv. Nå ser vi at Europa er avhengig av gassen vår. Foreløpig må vi holde på som vi gjør, tenker jeg. Så har vi litt bedre tid til å tenke på hva som skal komme etterpå. Vi skal ikke slutte med olje i dag. Alt må ikke haste så veldig mye. Da gjør vi beslutninger som ikke kan reverseres.»
Noe som er positivt ved Energikommisjonens utredning er forslaget om å spare 20 TWh kraft på ulike energieffektiviseringstiltak innen 2030. Flengstad påpeker i intervjuet med Klassekampen at dette er bra. «Uansett må løsningen innebære å ta vare på naturen vår. Det er den vi skal leve av. Vi må opprettholde økosystemet rundt oss. Vindkrafttilhengerne snakker om å berge jorda. Det er helt feil. Vindkraft er et blindspor», fastslår hun.
«Uansett må løsningen innebære å ta vare på naturen vår. Det er den vi skal leve av».
Les intervjuet med Hildegunn Flengstad i Klassekampen.
