Energikommisjonens utredning «Mer av alt – raskere» fremstår som et bestillingsverk der man i mandatet eksplisitt setter krav om at kommisjonen skal foreslå økt kraftproduksjon. En klimaomstilling som baserer seg på økt utvinning og storstilt nedbygging av natur, vil skape omfattende konflikter, advarer Motvind Norge.

NOUen «Mer av alt – raskere» skriver seg inn i en vekstfilosofisk tenkning som leder Norge inn på en kollisjonskurs med andre mål og forpliktelser i klima- og naturpolitikken og som til syvende sist truer vårt livsgrunnlag. Det dreier seg her om en ren sektorutredning, på linje med tidligere NOUer og stortingsmeldinger om energipolitikk, der miljøpolitikk blir til klimapolitikk og der naturpolitikk er fraværende. Det er tydelig at Energikommisjonen har fått i oppgave å foreslå økt kraftproduksjon. Normal prosedyre ville ha vært først å analysere kraftbehovene og deretter finne ut hvordan de kan dekkes.

Målet om å bygge ut 40 TWh ny kraftproduksjon innen 2030 – hvorav 10 – 30 TWh skal komme fra havvind og vindkraft på land – er et altfor risikofylt forslag. Alle land rundt Norge investerer kraftig i ny kraftproduksjon. Vi risikerer at det bygges ut så mye at produksjonen blir ulønnsom. Ifølge både Statnett og NVE vil kraftoverskuddet i Norden i hele perioden fram til 2030 ligge på om lag 50 TWh.

Allerede på landsmøtet i 2021 vedtok Motvind Norge at satsingen på havvind må stanses inntil det kan dokumenteres at utbygging av vindkraft til havs er bærekraftig og ikke er til skade for økosystemene. Energikommisjonen mener at det er realistisk å kunne bygge ut 5 – 20 TWh havvind innen 2030. Samtidig påpeker kommisjonen at det er vesentlige mangler ved kunnskapsgrunnlaget om natur- og miljøkonsekvensene av havvind. Motvind Norges gjennomgang av Energikommisjonens utredning viser at det er store svakheter i grunnlaget for konklusjonene og anbefalingene som blir gitt. Dermed er ikke dokumentet egnet som underlag for å utforme en ny energipolitikk for Norge.

Rapporten «Energipolitikk på naturens premisser» som ble publisert av Motvind Norge i 2021, basert på markedsanalysene fra NVE, Statnett, Sintef Energi og på analysene fra FME Zen Forskningssenter, viser at Norge vil ha rikelig med kraft fram mot 2050 uten at vi trenger å bygge ut ny vindkraft, men da må myndighetene endre kurs i energipolitikken. Det må satses på oppgradering av vannkraftverkene som i dag likevel trenger å fornyes på grunn av høy alder. Dette tiltaket sammen med forventet økt nedbør og tilsig de neste 20 årene, kan gi ny kraft tilsvarende hele den utbygde og planlagte vindkraften på land, uten store naturinngrep.

 

Det må satses på oppgradering av vannkraftverkene som i dag likevel trenger å fornyes på grunn av høy alder.

Vi kan redusere kraftforbruket med en femtedel gjennom å effektivisere energibruken i bygninger, tungindustri og annet næringsliv. Så må det satses mye mer på energibærere som ikke beslaglegger natur og som bidrar til å redusere elektrisitetsbehovet i bygg og dermed frigjøre elektrisitet til andre viktige samfunnsformål. Staten må prioritere nytt forbruk etter samfunnsmessige kriterier. Slike kriterier kan være bidrag til klimamål, sysselsetting, energieffektivitet etc.

Planene om elektrifisering av olje- og gassvirksomheten må skrinlegges. Disse er meningsløse og bidrar ikke til å redusere de globale klimagassutslippene, men bare til å flytte gassen med de samme utslippene til et annet sted. Samtidig er planene en trussel mot eksisterende industri og mulighetene for videreutvikling av industrien på land.

Det viktigste tiltaket for å sikre varig lave energipriser i Norge er at myndighetene tar grep for å sikre større kontroll med kraftflyten gjennom utenlandskablene. De to siste kablene til Tyskland og til England førte til en dobling av utvekslingskapasiteten mellom Norge og høyprismarkedene på kontinentet og England og medførte en strømpriskrise i Norge som ser ut til å bli vedvarende. Disse kablene er i hovedsak blitt eksportkabler, og ikke utvekslingskabler slik begrunnelsen var. Derfor må avtalene reforhandles snarest mulig.

 

Det viktigste tiltaket for å sikre varig lave energipriser i Norge er at myndighetene tar grep for å sikre større kontroll med kraftflyten gjennom utenlandskablene.

Til sammen vil tiltakene nevnt over gi Norge et stort kraftoverskudd fram mot 2050. Vi vil sterkt anbefale de politiske myndighetene å studere denne rapporten grundig før de går i gang med arbeidet med en proposisjon til Stortinget om den framtidige energipolitikken i Norge.

Den energipolitiske symbiosen mellom kraftbransjen og myndighetene har allerede fått fatale følger for landet. Vi står i fare for at usikre prognoser blir til politisk program. For det første bygger vi ut overskuddskraft som kan vise seg å bli ulønnsom i framtiden. For det andre risikerer vi å rasere en enda større del av norsk natur og havmiljø, stikk i strid med nasjonale mål og internasjonale konvensjoner.

Det er på tide å ta en tenkepause. Motvind Norges råd til myndighetene er derfor: Ikke få panikk. Il langsomt!

Både organisasjoner og privatpersoner kunne sende inn høringssvar her. Fristen var 2. mai 2023.