av styreleder Eivind Salen

Tysvær vindkraftverk er et av vindkraftverkene energimyndighetene med NVE og OED gjerne vil forbigå i stillhet. Men det går ikke, for den lokale motstanden er sterk, kommunen er på lag, fylket er på lag, og Motvind Sørvest og Motvind Tysvær arbeider utrettelig for å avdekke skandalen og for rettferdighet for kommunens innbyggere.

Når vi snakker om Tysvær Vindkraftverk, må vi alltid huske at eierne er australske MacQuarie-gruppen, som ble dømt i tysk Høyesterett i sommer for Europas største skattesvindel. Dette er også vel kjent, og var kjent i det NVE godkjente at selskapet overtok anlegget, siden skattesvindelen og selskapet ble vist frem i dokumentaren Mennene som plyndret Europa, en dansk dokumentar som gikk på NRK i oktober 2018. De har pantsatt området for 385 millioner euro, og solgt kraften på 15 års kontrakt til franske Eramet i Sauda, og med statlig underskuddsgaranti på kjøpet. To ganger har anlegget fått statlig arealplan for å bli tvunget i gjennom.

Det er også et anlegg som har store konsekvenser for folkehelsen. VG har kjørt flere saker på de ulovlige støyavtalene, der landets lover blir erstattet av privatrettslige avtaler, og foreldre mottar penger for å utsette sine barn og barna til dem som eventuelt kjøper huset for helseskadelige omgivelser, begge deler strengt ulovlig. De ulovlige avtalene kommer også som følge av at vindkraftverket i likhet med samtlige vindkraftverk i Norge er bygget ut større og verre enn det ble konsesjonsutredet for, ren rutine for et NVE uten anstendighet og kontroll å godkjenne, like fullt ulovlig og uakseptabelt. Nå kommer slurvet og slendrianet tilbake og biter dem.

Erfaringer etter at turbinene er satt i drift

Nå som turbinene er satt i drift, kommer helseplagene, og de er reelle. Haugesund Avis har dekket saken, og snakket med naboer som er sterkt plaget av migrene, og at støyen fra turbinene blir mer og mer uutholdelig. Fra Støyforeningen i Oslo har Motvind Sørvest lånt utstyr for å måle støyen, noe som selvsagt skulle vært en offentlig oppgave, og de kommer til at resultatene i støyberegningene til utbygger umulig kan være riktig. De reelle målingene viser en støy på 45-50 dBA LAF, som skal tilsvare Lden på 50-55 dBA, mange ganger sterkere enn grensverdien på Lden 45 dBA som gjelder for støybelastning på hus fra vindturbiner.

Så kan vi spørre, er det de reelle tallene fra naboene eller de datamodellerte beregnede tallene fra utbygger som skal legges til grunn? Hvorfor plasserer det offentlige Norge med energimyndighetene NVE og OED seg sånn med begge ben på utbyggers side, når utbygger attpåtil er Europas største skattesvindler?

Det er ikke bare den målbare støyen som er plagsom, det er den opplevde støyen som er problemet og som får naboer til å tape nattesøvn og helse. I en lignende sak fra Vardafjell i Sandnes innrømmer utbygger at dette er et problem, og det er også svært vanskelig å komme utenom, siden det er så godt dokumentert både i Norge og i utlandet. At støyen er amplitudemodulert betyr at støyplagen ikke er jevn, men kommer i ujevn puls, i rykk og napp, som en smerte som stopper og starter, og aldri går an å venne seg til.

I Tysvær er det ca 150 eiendommer i en avstand på 2 km fra vindkraftverket. Det bor og oppholder til sammen cirka 3-400 personer der, så støyplagene og de andre plagene fra nettopp dette vindkraftverket får en veldig stor konsekvens. Problemet forsterkes av at det ikke foreligger noen konkret metodikk eller veiledning for hvordan å utrede de samlede virkningene for folkehelsen et vindkraftverk fører med seg, og at det derfor skulle være naturlig å legge et føre var prinsipp til grunn. Det gjelder spesielt ettersom Norge nå og i nær fremtid har et stort kraftoverskudd, og vil beholde dette kraftoverskuddet, med en rimelig fornuftig energipolitikk der hensyn til natur og folkehelse kommer før hensynet til lønnsomhet for Europas største skattesvindlere.

Oppsummering

Motvind Sørvest og Motvind Tysvær ønsker et møte med OED for å gå gjennom disse punktene. Plagegraden fra vindturbinene er enda større enn det som på forhånd var fryktet. Amplitudemodulasjonen er ikke tatt med i støyberegningene. Helsekonsekvensutredningen viser økt sannsynlighet for alvorlig helsepåvirkning. Og privatrettslige avtaler har ikke noen hjemmel i støyveilederen.

Det er et sterkt og godt brev som ble sendt OED 3. januar, 2022. Vi forventer også et sterkt og godt svar, og en sterk og god oppfølging.

*

Vedlegg