Når naturen trues av vindkraftutbygging, angår det oss alle, uansett om vi bor i den aktuelle kommunen eller ikke. «Uberørt natur tilhører hele det norske fellesskapet», poengterer artikkelforfatteren. Bildet er tatt på Skogsholmen nær øya Vega i Nordland fylke. Foto: Christina Fjeldavli

Tekst: Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi

---

Bakgrunn

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å endre energiloven og plan- og bygningsloven slik at kommunene skal få større kontroll med arealbruken. Høringsfristen var slutten av februar. Forslaget presenteres som et tiltak for å styrke det lokale selvstyret, men hovedmålet er å få til mer utbygging av landbasert vindkraft. Lovforslagene betyr, om de vedtas, en fortsatt oppstykking av forvaltningen av norsk natur.

Naturen er under press

De siste hundre år har villmarksområdene i Norge, de såkalte inngrepsfrie INON områdene, blitt drastisk redusert. Og i dag er det slik at under 10 prosent av arealet kan regnes som villmark (fem kilometer eller mer unna større tekniske inngrep). Årsakene til tapet av natur og villmark er vei- og hyttebygging, skogsbilveier og kraftledninger. I de siste årene har også landbasert vindkraftutbygging betydd mye.

Plan- og bygningsloven og energiloven

Arealbruken i Norge og bruken av villmark og uberørt natur er i dag i all hovedsak styrt av plan- og bygningsloven. Her har kommunene styringen. Men det er noen viktige unntak. For eksempel er det slik at beslutning om etablering verneområder (naturreservater og nasjonalparker) følger av lovvedtak på sentralt hold. Statsforvalteren i vedkommende fylke har også innsigelsesmuligheter. En annen viktig begrensning av plan- og bygningsloven har vært arealbruken knyttet til energiformål. All vannkraftutbygging i Norge har skjedd med hjemmel i energiloven. Dette har også vært situasjonen ved de siste års omfattende utbygging av landbasert vindkraft. Energiloven forvaltes av Olje- og energidepartementet ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og har i prinsippet betydd at hvis NVE har sagt ja til et vindkraftprosjekt overstyrer dette mulige innsigelser utbyggingskommunen har hatt via plan- og bygningsloven.

Nytt planforslag

Og det er dette regjeringen ønsker å endre på gjennom det nye lovforslaget og hvor utbygging av landbasert vindkraft skal kunne bestemmes på kommunalt nivå. Men det bakenforliggende ønsket er få fart på vindkraftutbyggingen som har stått på vent de siste to – tre årene på grunn av stor lokal og folkelig motstand. For å få prosjekter lettere igjennom skal i tillegg noe av den opptjente grunnrenten ved kraftproduksjonen kanaliseres til kommunene. Utbyggingskommunene skal få både beslutningsmyndighet og økonomisk gevinst ved å bruke uberørt natur til vindkraftutbygging. Og for fattige kommuner kan da valget ofte bli enkelt.

Helhetlig perspektiv

Men bruk av villmark uberørt natur og villmark er ikke noe som bare angår utbyggingskommunene. Uberørt natur tilhører hele det norske fellesskapet. Forslaget om å endre energiloven og plan- og bygningsloven er derfor et dårlig forslag hvis det samtidig ikke finner sted lovreguleringer som sikrer hele fellesskapets rettigheter. Bruken av uberørt natur må skje ut fra et helhetlig og overordnet samfunnsmessig perspektiv. Dette betyr at alle kostnads- og nyttekomponenter og naturens egenverdi må inngå ved beslutninger om viktige arealbruksendringer. Fordelingsspørsmål må også inn. Det må også bli slik at det må koste å ta i bruk naturen, og det må koste så mye at verdifull uberørt natur forblir uberørt. At det skal koste å bruke naturen i Norge er et gammelt forslag og forslåes også i den nylig framlagte NOU 2022:20 «Et helhetlig skattesystem».

[…] bruk av villmark uberørt natur og villmark er ikke noe som bare angår utbyggingskommunene. Uberørt natur tilhører hele det norske fellesskapet.

Montreal-avtalen

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har fastslått at verden og Norge ikke bare står ovenfor en klimakrise, men også en miljøkrise med tap av verdifull natur, arter og biodiversitet. Dette ble også understreket på Montreal-møtet like før jul, hvor 196 land ble enige om en naturavtale med 30 prosent framtidig vern av landområdene på jorda. Den norske regjeringen sies å ha vært en sterk pådriver bak avtalen. Men det må jo bety at regjeringen må mene at langt mer natur må vernes i Norge. Det kan derfor ikke bli slik at et «tilfeldig» flertall i et kommunestyre, ofte med sterkt pådriv fra lokale nærings- og utbyggingsinteresser, kan si ja vindkraft og nedbygge uberørt natur som tilhører hele det norske fellesskapet og framtidige generasjoner. Lovverket må isteden styrkes for å utvide vernet av norsk natur og villmark. Dette ble også i sin tid understreket av Riksrevisjonens undersøkelse av arealplanleggingen i Norge fra 2009.

Bildet er tatt på Sundsvoll på øya Vega i Nordland fylke. Foto: Christina Fjeldavli

---