Når energi er mangelvare, gir det ikke mening å sløse med energien, som regjeringens varslede storsatsningen på hydrogen vil innebære. Grafisk design: Siri Fjeseth

Regjeringen publiserte 5. januar en pressemelding om tettere samarbeid med Tyskland knyttet til det man kaller grønn industri. Finansavisen siterer tyske kilder, som hevder at Norge vil ha kapasitet til å produsere 50 TWh hydrogen i 2030, og 150 TWh i 2040.

Tekst: Eivind Salen, rådgiver i Motvind Norge

Å signalisere at Norge vil ha overskudd til å produsere elektrisk kraft i denne størrelsesordenen få år frem i tid, vil legge et forferdelig press på landets arealer til lands og til havs om at vi skal avstå dem til energiproduksjon. Denne intensjonsavtalen er ikke god for Norge. Avtalen presenteres på et særdeles dårlig tidspunkt, med rekordhøye strømpriser over hele landet. Sør-Norge har opplevd tørre vassdrag og månedsvis med stram forsyningssituasjon med fare for strømrasjonering.

Avtalen presenteres på et særdeles dårlig tidspunkt, med rekordhøye strømpriser over hele landet.

I utgangspunktet har vi i Norge rikelig med kraft, men dette har vi skuslet bort på et algortimestyrt, internasjonalt marked. Den store eksportkapasiteten har bidratt til at vi nå importerer europeiske strømpriser. Enkelte dager har vi innenlands også hatt høyere strømpriser enn andre steder i Europa, fordi samfunnet vårt er så avhengig av elektrisitet. Også Europa er i energikrise. Europeiske land mangler både elektrisk kraft og andre type energi. Feilslått energipolitikk over tid har ført til dette, og krisen forsterkes av den pågående krigen. Russlands invasjon av Ukraina har ført til at russiske gassleveranser tilsvarende 1600 TWh årlig nå må hentes fra andre steder.

Når energi er mangelvare, gir det ikke mening å sløse med energien, som den varslede storsatsningen på hydrogen vil innebære. Det er helt riktig å kalle det «hydrogen-produksjon», for det er hydrogen som produseres, og til det trengs det energi. Etterpå går det an å bruke en liten del av den energien man har tilført for å splitte hydrogenet fra atomene det er bundet til. Hydrogen er en energibærer, og kan lagre energi, men på en ineffektiv måte. Skal hydrogen lages ved elektrolyse, og så brukes i en forbrenningsmotor, vil 70 % av den opprinnelige energien gå tapt.

Når energi er mangelvare, gir det ikke mening å sløse med energien, som den varslede storsatsningen på hydrogen vil innebære.

Modell: Mads Løkeland Stai. (fra Motmeldingen: En energipolitikk på Naturens premisser, kap 4.1

Intensjonsavtalen mellom Norge og Tyskland handler ikke utelukkende om å produsere, transportere og brenne hydrogenet på denne måten. Avtalen innebærer i tillegg at sluttproduktet skal overføres til Tyskland i rør. Produksjonen vil imidlertid foregå i Norge, og til det er det lovet bort kraft vi ennå ikke har. Den norske regjeringen har, uten medvirkning fra Stortinget, og uten en åpen, offentlig debatt, bestemt at Norge skal forplikte seg til å stille arealer og fellesressurser til disposisjon for utbygging av flere vindkraftanlegg.

Den norske regjeringen har, uten medvirkning fra Stortinget, og uten en åpen, offentlig debatt, bestemt at Norge skal forplikte seg til å stille arealer og fellesressurser til disposisjon for utbygging av flere vindkraftanlegg.

Denne avtalen er ikke forenelig med klimaavtalene fra Paris og Kyoto, og den rimer heller ikke med den nye naturavtalen fra Montreal. Vi har forpliktet oss til å ivareta naturmangfoldet. Naturen har verdi i seg selv. I tillegg er det dokumentert at det beste vi kan gjøre for å stabilisere klimaet er å ta vare på naturen. Det går ikke an å sløse på denne måten om man vil ta forpliktende naturvernavtaler på alvor. Det er ingen vei utenom å produsere og bruke energien så effektivt som mulig, og ikke sløse den vekk på symbolpolitikk som hydrogen i beste fall er.

I verste fall er hydrogen en brekkstang for å fremprovosere mer utbygging av vindkraft, sånn at private investorer kan få tilgang til Norges arealer i LNF-R-områder, pantsette dem og tjene penger på dem gjennom kraftsalg til skyhøye priser, og med lav nedsiderisiko for dem. I et land som egentlig flyter over av kraft, trengs det sånne kunstig oppjusterte behov for at vindkraften skal slippe til. Om den skal gå til hydrogenproduksjon, vil den ikke engang gå til noe nyttig, men vil bli sløst vekk, som Mads Løkeland Stai skriver om i Motvind Norges motmelding.

Denne intensjonsavtalen vil ikke bare være skadelig for Norge, men også Europa og verden. På veien mot et bærekraftig samfunn kan vi ikke sløse med energien og naturen som dette. Vi må bevare begge deler bedre. Det er forpliktelsene vi bør gi hverandre, og våre etterkommere.

På veien mot et bærekraftig samfunn kan vi ikke sløse med energien og naturen som dette.