Rettsstaten etter Fosen-dommen
Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen står ulovlig oppført […]
Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen står ulovlig oppført og har ødelagt verdifulle reinbeiteområder. Grafisk design: Bård S. Solem
Hvordan står det til med demokratiet og rettsstaten etter Fosen-dommen?
Tekst: Hans Martin Storø, listekandidat for Trøndelag Venstre
Det er med veldig dårlig magefølelse jeg føler behov for å skrive denne meningsytringen. I omtrent 50 år som aktiv samfunnsborger, har jeg levd i trygg visshet om at vi lever i et demokrati og en rettsstat i Norge. Med en trygg konstitusjon med maktfordeling mellom demokratisk valgte politiske myndigheter og uavhengige domstoler. Våre folkevalgte fremforhandler internasjonale konvensjoner som bidrar til å sikre viktige felles minstestandarder for miljø, menneskerettigheter og minoritetsvern på globalt nivå, og når konvensjonene er ratifisert av stortinget etterlever vi konvensjonene i Norge samtidig som vi krever at andre land gjør det samme.
Så har jeg selv også stilt meg til disposisjon for vårt demokratiske system og vil stå på en valgliste for trettende gang ved årets fylkestingsvalg. Dette har medført at jeg også har en del møter bak meg både i kommunepolitikken og fylkespolitikken. Jeg ble blant annet oppnevnt som leder for områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag i 2007, noe som innebar at jeg i 2010 og 2011 hadde ansvaret for å lede behandlingen av reindriftsforvaltningens innsigelse mot de storstilte vindkraftplanene på Fosen halvøya. Vi krevde da at det ble utarbeidet en grundig konsekvensutredning over hvordan en slik utbygging ville påvirke reindrifta, og konsekvensutredningen var krystallklar, de aktuelle utbyggingene ville undergrave beitegrunnlaget for reindrifta på Fosen. Av de mange utbyggingsplanene var det utbygginga av Storheia som ville gi de mest katastrofale konsekvensene, og på mange måter undergrave hele beitegrunnlaget for sørgruppen på Fosen. Vi konkluderte med at dette ville innebære et brudd på ILO-konvensjon nr. 169 og det ville innebære et brudd på det sørsamiske befolkningens urfolksrettigheter, retten til å bevare sitt språk, kultur og næring. Områdestyret fattet da vedtak om innsigelse mot planene om vindkraft på Storheia og en rekke andre steder på Fosen.
De påfølgende meklingsrundene i regi av fylkesmannen førte ikke fram, og vår innsigelse ble stående, som medførte at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke hadde anledning til å gi konsesjon blant annet. Slike innsigelser kan bare oppheves av regjeringen, og det skjedde i 2013 av ansvarlig statsråd miljøvernminister Erik Solheim (SV) slik at NVE kunne fatte et konsesjonsvedtak, samtidig som olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) instruerte styret i Statkraft SF om å iverksette utbyggingen som de hadde vurdert som ulønnsom. Reindrifta nektet deretter å avgi arealer, og vedtak om ekspropriasjon ble prøvd rettslig. Når dette vedtaket om ekspropriasjon til slutt kom til høyesterett etter circa syv år, endte høyesteretts storkammer på omtrent samme konklusjon som vi kom fram til i områdestyret elleve år tidligere. Når en utbygger får konsesjon og tiltrer arealer etter ekspropriasjon, og vedtakene blir prøvd rettslig, bygger man på egen regning og risiko om bygging igangsettes før saken er ferdig behandlet. Hadde undertegnede satt opp et naust i sjøkanten etter en kommunal byggetillatelse som hadde blitt påklagd, hadde jeg også bygd på egen regning og risiko, og kunne ikke protestert mot rivning om byggetillatelsen tilslutt ble opphevet.
Når en olje- og energiminister lar et kraftverk fortsette å produsere strøm og levere dette på nettet i 500 dager etter at høyesterett har erklært at konsesjonen var ulovlig, burde det gitt grunn til å vurdere rettslige skritt mot statsråden og regjeringa.
Det er derfor med stor forundring jeg nå registrerer regjeringens reaksjoner og bortforklaringer i tiden etter at høyesterett avsa sin dom i saken, blant annet unnskyldninger om at de ikke viste hvilke konsekvenser vedtaket hadde i 2013. Hvorfor hadde ikke regjeringen konsekvensutredningen vi fikk utarbeidet i 2010, når de fattet sine vedtak i 2013, det er vel grunn til å forutsette at den var en del av sakens dokumenter? At det medfører store kostnader å rive et vindkraftanlegg til seks milliarder, burde vel vært åpenbart for utbygger også når den ble bygd for egen regning og risiko, uten en endelig godkjent konsesjon og et endelig godkjent grunnerverv. Det faktum at produksjonen på Fosen er viktig for strømforsyningen er også et argument som fullstendig mangler troverdighet. Vi har i Norge et potensiale for å øke vannkraftverkenes produksjon på 20-30 % med modernisering og optimalisering av gamle anlegg uten nye naturinngrep. Det er imidlertid blitt stoppet av grunnrenteskatten som innkreves fra kraftverk, og gjør slike investeringer ulønnsomme, en skattlegging som også medfører at mange småkraftverk bygges med redusert kapasitet for å unngå denne skattleggingen. Høye strømpriser og kraftmangel er en villet politikk, og dette argumentet kan derfor ikke blandes inn i debatten om vindkraftverkene på Fosen.
Høye strømpriser og kraftmangel er en villet politikk, og dette argumentet kan derfor ikke blandes inn i debatten om vindkraftverkene på Fosen.
Storheia vindkraftverk på Fosen. Foto: Per Inge Østmoen
Når olje- og energiminister Terje Aasland uttaler at målet er å saksbehandle for å oppnå sameksistens mellom vindkraftverkene og reindrifta på Fosen, viser det at demonstrantene var i sin fulle rett til å blokkere OED og andre bygg i protest. Sameksistens mellom vindkraftverkene og reindrifta er en umulighet. Vindkraftverkene står ulovlig oppført på reindriftas beitearealer, og regjeringen nekter å følge dommen avsagt av høyesterett. Det er å sette seg over konstitusjonen i Norge, og et svært alvorlig angrep på vårt demokrati. Når en olje- og energiminister lar et kraftverk fortsette å produsere strøm og levere dette på nettet i 500 dager etter at høyesterett har erklært at konsesjonen var ulovlig, burde det gitt grunn til å vurdere rettslige skritt mot statsråden og regjeringa. At de trenger tid til å få avklare hva som skal gjøres med en ulovlig oppsatt vindkraftpark er mer forståelig, men regjeringen har ikke anledning til å la et kraftverk som ikke har konsesjon få produsere og selge strøm, det er direkte ulovlig. Det er derfor grunn til å reise spørsmål om hvem politiet burde båret ut først fra OED, var det aksjonistene eller Terje Aasland?
Så er spørsmålet om hva som skal skje med vindkraftverkene, utgangspunktet er helt klart at de må rives og terrenget tilbakeføres til reinbeite. Skal andre alternativer vurderes må det være pga at terrenget ikke lar seg tilbakeføres til reinbeite, da må i såfall staten erstatte de berørte samene med andre beitearealer, og det må i såfall være arealer som i dag ikke benyttes som reinbeite. Det er store områder i Sør-Norge hvor samisk reindrift er fordrevet tidligere. Omfordeling av andre reinbeitearealer vil være klare menneskerettsbrudd. Tilbakeføring av arealer til reindrift vil skape andre store arealkonflikter, som i såfall regjeringa (dagens og Stoltenberg II) har forårsaket. Dagens regjering lar vindkraftverkene på Fosen stå og produsere strøm med stor lønnsomhet uten konsesjon, samtidig som reindriftsamene ikke får noen erstatning/kompensasjon for de tap de er påført. Her har regjeringen både misligholdt sitt konstitusjonelle ansvar, og sannsynligvis også gjort seg ansvarlig i flere lovbrudd. En så klanderverdig og dårlig styring av Norge som det dagens regjering utøver, har vi ikke hatt her i landet siden 1945.
Når olje- og energiminister Terje Aasland uttaler at målet er å saksbehandle for å oppnå sameksistens mellom vindkraftverkene og reindrifta på Fosen, viser det at demonstrantene var i sin fulle rett til å blokkere OED og andre bygg i protest.
