crypto-blog-featured-image1

Sakene

Ukens statusoppdatering ble postet feil sted på søndag. Også vi […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

23. februar 2020

Del:

Ukens statusoppdatering ble postet feil sted på søndag. Også vi i Motvind er bare mennesker og gjør menneskelige feil, selv om vi legger ned en arbeidsinnsats som ikke er menneskelig og som ikke lar seg begrense av døgnets 24 timer. Det står om landet vårt, om naturen vår og om lokalsamfunn i distriktene. Vi legger ned den innsatsen som er nødvendig, ikke bare den som er mulig.

Mange lurer på hvordan det går med nettsider, medlemsverving, datasystemer og betalinger – tusen takk for det! Vi liker at folk vil inn i Motvind, medlemsmassen gir en tyngde vi trenger. Det er lettere å nå frem hos politikerne med gode argumenter og titusenvis av stemmer i ryggen, enn med bare de gode argumentene. Og avisene er fremdeles opptatt av hva som rører seg i hodene på dem som skal kjøpe dem,så de kommer når vi er mange.

Her kommer litt overordnet hva vi driver med.

Organisasjonsbyggingen møter de samme problemene enhver bedrift og virksomhet møter når et nytt datasystem og nytt regnskapssystem skal implementeres. Sånt er krevende. Det vet alle som har vært involvert i det selv. Vi jobber med saken. De involverte bygger Motvind for første gang, så det er litt å lære seg på veien. Men veien gås, og de har et herlig press: raska på!

Størst prioritet har vi mot sakene. Ikke det at organisasjonsbyggingen ikke er viktig, men fjellene sprenges ned nå, og gigantiske malplasserte turbiner blir satt oppå dem i et apokalyptisk tempo herfra til utgangen av 2021. Det nytter ikke at vi har en bra organisasjon på plass i 2022. Kampen står nå.

For sakene er det tredelt. Vi må påvirke opinionen og mediene, vi må påvirke politikerne lokalt og sentralt, og vi må ta det juridiske. Vi må forberede hvordan vi kan forfølge dette rettslig, om politikerne ikke skjønner i tide hva er ansvarlige for, og folk ikke skjønner hva som nå skjer rundt dem.

Det er den rettslige veien som er sterkest. Tror vi. Det nytter ikke å argumentere mot en lov. I en rettsstat skal loven følges, og Norge er en rettsstat. Folk kan være for vindkraft, selv om argumentene i mot er overveldende, men folk kan ikke godt være for lovbrudd. Særlig når bruddene er mot lover som er der for innbyggernes rettssikkerhet, lover laget for å beskytte innbyggerne, naturen og landet.

Norge har gode sånne lover. Nå blir de brutt. Vi dokumenterer det i et forrykende tempo, men må også tenke strategi i hvordan vi skal bruke det vi finner. Noen av lovbruddene er klare, noen er skjønn, og det er sjelden retten overprøver forvaltningens skjønn. Det gjelder selv når skjønnet strider mot den allmenne rettsoppfatning, enn si sunn fornuft, som det gjør i anlegg etter anlegg hvor NVE setter natur og friluftsliv til lav verdi, og bagatelliserer negative virkninger som er enorme. De har et skjønn som finner ingen utrydningstruede arter truet, selv når artene finnes i området og turbinene truer dem. Vi har ikke vunnet noen saker denne veien, så vidt jeg vet.

Men det blir også brutt lover som ikke går på skjønn, og som er elementære. NVE har ikke gjort jobben sin, det gjelder i sak etter sak etter sak. De har sørget for å få konsesjonene gitt, og så har de latt dem bli stående, med alle endringer og ønsker utbygger har kommet med. De har Energiloven å trumfe med, formuleringen «Fordelen overstiger ulempene», og så har de tenkt denne kan brukes til alt. Formuleringen er basert på skjønn, og den overprøver ikke retten. Utbyggerne ler herfra til Klondike.

Mange blir fortvilte. Vi blir Motvind. Vi ser på dette her. Fordelene overstiger ulempene, da må vi nok se på hva fordelene er. Det magiske ordet er «Fornybar kraftproduksjon». Det ser ut til å overstige enhver ulempe, sånn at det bare er å ødelegge enhver øy langs kysten, så lenge det blir fornybar kraftproduksjon av det. Sånn er det altså ikke. Lovene er laget for å sikre fellesskapets interesser. Og det er ikke så sikkert fordelen med fornybar kraftproduksjon er så knusende overlegen alle ulemper, når vi som samfunn ikke har bruk for denne kraften, og selger den til Europa.

Til vanvittige inntekter for en liten gruppe spekulanter og investorer. Dette er ikke en samfunnsmessig fordel. Det er til fordel for dem, ikke for oss. Lovene er laget for oss.

Bang.

Dette er sterkt nok til å blåse hele det råtne byggverket deres ned med Motvind. Men vi må tenke strategisk hvordan vi skal bruke det, hvor vi skal sette inn støtet.

Rettsvesenet er dyrt. Og motparten har advokater herfra til høyesterett, i sak etter sak etter sak. Gjør vi en liten feil, kan vi tape en sak, selv om vi kunne vunnet om vi hadde lagt det opp annerledes. Og tapte saker skaper presedens. Så har vi problemet med at motparten også har rettsbeskyttelse. En gitt konsesjon gjelder, det er ikke utbyggers ansvar at den er gitt på uriktig grunnlag. Det er superalvorlig, dette. Vi i Motvind må hjelpe staten og forvaltningen å komme seg ut av dette, uten å utløse megaerstatninger som vil være mildt sagt provoserende for oss skattebetalere som skal betale dem.

Derfor arbeider vi mot politkerne, i kommuner og fylker, sånn at kommuner og fylker får bære de beste argumentene våre. Det er dette vi ser i Rogaland, i Sandnes, Tysvær og Bjerkreim, og i kommuner og fylker over i Agder. Vi jobber intenst med det ellers i landet også, overalt hvor vindkraften truer. Dere ser mange av dem komme med sterke uttalelser. Det er resultatet av vårt arbeid. Vi takker dem, de takker oss.

Og så har vi Elden-advokatene i gang. De har lært litt i denne prosessen. De kan forvaltning og det generelle lovverket godt, men hva som egentlig foregår i Vindkraft-utbyggingen, det er det få som kan godt. Det er litt – Wow! Folk blir overrasket over hvor grovt det er.

Men så er det hvor vi skal sette inn støtet, for at det skal få maks effekt. Skal vi gå på enkeltsaker, eller hele greiene, eller begge deler? Og hvor lenge skal vi holde ut å vente, mens sprengladningene går? Vi er utålmodige, men vi er også fornuftige. Vi vil ikke risikere å tape denne viktige saken, fordi vi starter den før vi er helt skikkelig forberedt. Våre jurister og fagavdelingen jobber på spreng, og jeg har gitt dem klar beskjed: De 24 timer i døgnet er ikke nok!

Vi forventer litt ekstra i Motvind. Vi skal ikke bare gjøre det umulige, men også få det til å se lett ut. Det skremmer våre ærede meningsmotstandere, som akkurat nå arbeider på spreng med å tenke ut hvordan i all de skal stoppe denne type motstand vi nå gir dem. Stopper ikke Motvind, vet dere, ser bare ubehjelpelig ut når dere prøver.

På nettsiden vår har vi nå et lite utvalg av sakene vi har vært involvert i. Fem stykker, Vardafjell, Tysvær, Friestad, Øyfjellet og Andmyran. I de fire første har vi skrevet høringsuttalelser og klager dere kan lese. Vi har skrevet og gjort konkret arbeid i en rekke andre saker også, men vi har det ikke klart til å presentere på nettsiden ennå. Det kommer.

Jeg vil ha dette på plass raskt, sånn at folk ser at når de blir med i Motvind og støtter oss, så går det rett inn i konkret arbeid mot vindkraftverk over hele landet. Det viktigste er at arbeidet blir gjort, selvsagt, så det er det vi prioriterer, men vi må også gjøre det kjent, så folk skjønner Motvinden må få styrke i medlemmer og støttebetalinger. Arbeidet gjøres uansett, men effekten av det blir sterkere når vi er mange og mektige. Du trengs.

Dette var litt av hva vi gjør. Alt haster. Alt presser på. Ingen sak for oss. Døgnet har 24 timer. Vi er Motvind. Vi har mer.

Nye innlegg