Av Atle Hagli, Sandnes

I de siste dagene har jeg registrert at det er tendenser til uenighet blant vindkraftmotstandere. Det er delte meninger om strategi og veivalg i motstandskampen. Det legges også frem påstander om skjult agenda og motiver. Dette kan umulig komme som en overraskelse på noen. Vi vokser som gruppe og dette er voksesmerter. Vi omtaler oss selv som vindkraftmotstandere som om det betydde at vi er en homogen og lik gruppe. Vi er jo ikke det!

Vi er sammensatt politisk fra ytre venstre til ytre høyre, klassiske naturvernere og antiglobalister, aktivister og tastaturkrigere, ateister og misjonærer, unge og gamle, folk som kjemper for sitt eget nærområde og de som er opptatt av den nasjonale motstanden. Kort sagt ; VI er et tverrsnitt av det norske folk.

Dette gjør selvsagt ethvert forsøk på kollektiv og enhetlig motstand ganske vanskelig. Noen tror på en juridisk løsning ved å møte vindbransjen med saklighet, kunnskap, advokater og rettssaker. Andre sier at dette er naivt og bare gir utbyggerne fred til å fortsette sine ødeleggelser. De mener vi må gå til aksjoner. Ikke fysisk eller voldelig men allikevel konfronterende.

Så ligger vi der og vaker mellom lovlydighet og «opprør». Skal vi stole på at domstol og dyre advokater redder dagen? Vil vi sitte i veien for anleggsmaskiner, blokkere ferjeleier/veier og konfrontere? Tror vi at godhet og vennlighet og passiv motstand er veien?

Hvorfor må vi velge? Motstanden mot vindkraft kan gjøres på alle disse måtene. Og ikke tror jeg at noen er bedre eller dårligere enn andre!! Vi må stikke så mange nåler i denne oppblåste ballongen som vi kan! Personlig gir jeg en god dag i om Rune Haaland går med tversoversløyfe og kjører rettssaker, om Kurt Oddekalv ligger naken foran anleggsmaskiner eller om Thue kjører landet rundt med vekkelsesmøter. Jeg sier det høyt og med kjærlighet! Vi trenger dressnissen, krigeren og misjonæren! De representer alle sin del av det grunnfjellet vindkraftmotstanden er.

Så får det bare være at vi er uenige, krangler, mistror og handler ulikt. Bare ikke glem at vi har samme mål for øye! Vi ønsker alle å bli kvitt vindkraften med de enorme naturødeleggelsen den representerer!

Til slutt vil jeg si at det er denne ulikheten som gir oss styrke. Vi er ikke bare vindkraftmotstandere. Vi er folket! Så når Tina Bru, NRK og VG forsøker å demonisere oss som en homogen gruppe tar de feil. Det er splitt og hersk i praksis! Liker du ikke noen av vindkraftmotstanderne er det helt naturlig fordi vi er alle. Det er nettroll, bedrevitere, fagfolk, husmødre, leger og professorer. Vi trenger dem alle, og la oss vokse sterkere. Hvis det er noen som ikke passer deg, bla videre og finn deg andre venner. Husk og aldri glem at det er vår natur og vår nasjonale sjel som står på spill!