Av Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge

Statnett har klart å etablere seg som en slags energipolitisk «stat i staten». I realiteten har Statnett drevet stadig mer aktiv energipolitikk i egen regi og for egne formål, – og på en måte som driver strømprisene unødvendig opp.

Den voldsomme strømprisøkningen i Sør-Norge er en konsekvens av at Statnett har bygd en rekke utenlandskabler vi ikke har bruk for av forsyningshensyn. Nå vil Statnett også forsere utbyggingen av nye linjer nord-sør i Norge. Slike linjer vil ikke få merkbar effekt på strømprisene i sør, med de vil åpne for at «europarisene» kan ta seg videre nordover i landet. Det vil ramme alle nord for «prisgrensen», og kan sette stopp for ny industri også i nord.

Statnett er et statsforetak, eid av staten ved OED, og ble etablertsom en konsekvens av energiloven av 1990. Statkraft ble delt, og beholdt kraftproduksjonen. Ansvaret for videre bygging, drift og vedlikehold av det sentrale linjenettet i landet ble gitt nyopprettede Statnett. I tillegg – og svært viktig – Statnett ble eier av alle strømforbindelser til utlandet.

I årene som er gått siden energiloven kom, har Statnett i betydelig grad klart å fristille seg fra politisk styring, og har fungert mer og mer som en forlenget kommersiell arm for kraftbransjen. Se Bjørgulv Braanens kommentar i Klassekampen 28. januar: «I kraftlobbyens jerngrep».

Statnett har bygd en rekke strømkabler til utlandet, uten at vi har bruk for dem av forsyningshensyn. Flere av kablene er initiert og påbegynt prosjektert av kraftbransjen, og så overtatt og realisert av Statnett.

I 1993 ble Skagerak 3, den tredje sjøkabelen til Danmark, tatt i bruk. Fra da av har vi hatt full forsyningssikkerhet, med en teoretisk kapasitet til/fra utlandet på over 40 TWh (milliarder kwh). Vi har aldri netto importert mer enn ca 22 TWh. I 2010 importerte vi netto 8,6 TWh. Siden har vi ikke hatt netto import noe år.

De to siste kablene, til Tyskland og England, har økt utvekslingskapasiteten til kontinentet og England med ca 116 %. Med de kablene i full drift, kan vi eksportere godt over 75 TWh, dvs rundt halvparten av strømproduksjonen i normalår.

Så stor kapasitet er selvsagt ikke nødvendig for at vi skal kunne importere strøm nok i ethvert tenkelig tørrår. Så er da disse kablene hellet ikke bygd av forsyningshensyn, selv om de er blitt begrunnet med nettopp dette. Da Statnett første gangen søkte om å få bygge kabel til England, i 2001, var søknaden langt ærligere begrunnet: «Formålet med forbindelsen er forretningsmessig utveksling av elektrisk kraft basert på gjensidig utnyttelse av prisvariasjoner mellom markedene i Norge og England». På enklere norsk: Vi skal tjene penger!

Statnett og norske kraftselskaper har også hatt en klar felles interesse av å drive fram de nye kablene. For effekten av de nye kablene er todelt. Statnett kan hente store såkalte flaskehalsinntekter, som oppstår når Statnett kan utnytte « – – prisvariasjoner mellom markedene i Norge og England.» Disse inntektene deler for øvrig Statnett 50-50 med National Grid i England, som eies 100 % av et børsnotert selskap i USA. Men samtidig driver kablene strømprisene i Norge opp, noe som gir de norske kraftselskapene store økte inntekter.

Kablene til Tyskland og England er derfor også bygd for å få strømprisene opp i Norge. 

De som taper, er alle som bruker strøm i Norge. Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette skylder nå på økte kullpriser, skyhøye gasspriser og økte CO₂-avgifter i EU, og kaller det som skjer «En perfekt storm». Men denne «stormen» kommer ikke hit med Kielferga, den kommer gjennom Statnett-kabler som aldri skulle vært bygd!  

De nye kablene til Tyskland og England gir heller ikke økt eksport, som noen tror. Ingen kabel produserer strøm. Selv om spesielt kabelen til England i all hovedsak blir en ren eksportkabel, øker ikke samlet eksport av den grunn. Det betyr bare at den kabelen som går til markedet med høyest pris, suger til seg eksport på bekostning av de andre forbindelsene. De nye kablene er ikke kabler for økt strømeksport. De er importkabler for høyere strømpriser, akkurat det de er bygd for.

Kraftselskapenes økte inntekter, som alle er med å betale for, kommer derfor ikke av økt eksport. De kommer nettopp fordi kablene importerer stadig mer av de høye prisene i utlandet. De siste månedene har vi sett effekten the hard way! Så ille har det blitt, at myndighetene må gi prishjelp til alle husholdninger og nødhjelp til de som er verst rammet. I vannkraftlandet Norge, der produksjonsprisen for vannkraft ligger på 10-15 øre/kwh! Det er godt gjort!

Statnetts siste framstøt er altså å annonsere forsert utbygging av nye forbindelser nord-sør i Norge. Dette lanseres som et tiltak for å «utjevne» norske strømpriser. Men å utvide kapasiteten nord-sør vil ikke gi noen merkbar reduksjon i strømprisene sør for «prisgrensen». Derimot vil nye forbindelser nord-sør bli rene motorveier for europeiske strømpriser videre nordover i Norge. Akkurat det kraftselskapene nord for «prisgrensen» ønsker seg og ber om.

Riksrevisjonen slaktet allerede for flere år siden kvaliteten på Statnetts operasjoner grundig. I riksrevisjonen rapport finner vi bl.a disse utsagnene:

«Det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene, og relevant informasjon kommer ikke alltid tydelig fram i beslutningsgrunnlaget.»

«I en del analyser er det ikke klart hvilke virkninger som er inkludert, eller hvordan virkningene er verdsatt.»

«Det kommer heller ikke alltid tydelig fram i analysen hvilke beregningsforutsetninger som er lagt til grunn.»

«Videre er det i prosjektene Ytre Oslofjord og Vindkraft Midt-Norge ikke oppgitt hvilken kalkulasjonsrente som legges til grunn, og i flere av analysene er det ikke klart hvilke kraftpriser som benyttes for å vurdere verdien av nettap og ny kraftproduksjon.»

I samme rapport sier Riksrevisjonen dette om OEDs evne til å holde Statnett i ørene: «Det er forbedringspotensial i eieroppfølgingen av Statnett.» I usminket klartekst: OED klarer ikke å kontrollere Statnett. Det vi nå opplever gjør at Riksrevisjonens dom over både Statnett og OED nå bør få en helt logisk konsekvens:

Det må gjennomføres en ekstern granskning av hvordan Statnett har gjennomført sin oppgave i samfunnet.