Når Statnetts estimat nevnes følges det alltid opp med en påstand om at det trengs mer vindkraft. Fortellingen om et kraftunderskudd passer derfor påfallende godt inn med ambisjonene til vindbaronene. Grafisk design: Siri Fjeseth

Fortellingen om kraftunderskudd passer påfallende godt inn med ambisjonene til vindbaronene, mener Sveinulf Vågene.

Tekst: Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge

---

Det sies at det er to ting man ikke vil vite hvordan lages. Det ene er pølser og det andre er politikk. På NHOs Solamøte 9. januar fikk vi et innblikk i hvordan det ene produktet lages.

Det var en surrealistisk opplevelse å se Statnetts sjef, Hilde Tonne, presentere selskapets «Kortsiktige markedsanalyse» for kraftbehov fremover til 2027. Hun varslet kraftunderskudd i 2027.

NVE har også laget en markedsanalyse. Den viser et ganske komfortabelt kraftoverskudd frem til 2040. I 2025 estimerer NVE kraftoverskuddet til 17 TWh – men Statnett mener altså at kraftoverskuddet vil være borte i 2027.

Statnetts kraftestimat er et urealistisk maksimum. Sannsynligheten for at det inntreffer bør anses å ligge godt under 10 prosent. Det faktum at Statnetts basisestimat ligger høyere enn NVEs maksimumsestimat, støtter det.

Statnetts kraftestimat er et urealistisk maksimum.

Statnetts estimat er et «what-if scenario» som sier hvordan kraftbalansen ville se ut dersom de fleste drømmer og luftslott om kraftkrevende industri og elektrifisering skulle inntreffe. Likevel omtales det som om det var et faktum vi vet om fremtiden! Inngripende, ødeleggende og kostbar vindkraftpolitikk planlegges allerede på bakgrunn av det.

Motvind Norge har spurt Statnett om hvilke prosjekt som ligger til grunn for dette estimatet. Svaret er at det er hemmelig. Når Statnetts estimat nevnes, følges det alltid opp med en påstand om at det trengs mer vindkraft. Fortellingen om et kraftunderskudd passer derfor påfallende godt inn med ambisjonene til vindbaronene.

Når Statnetts estimat nevnes, følges det alltid opp med en påstand om at det trengs mer vindkraft.

Med de eventyrlige inntektene fra dagens astronomiske strømpriser har kraftbransjen råd til å betale de beste kommunikasjonsrådgivere. Eksempelvis har Statkraft nettopp ansatt Claus Sonberg som ny kommunikasjonsdirektør. Sonberg har vært gründer, partner og daglig leder i kommunikasjonsbyrået Zynk med erfaring fra Burson-Marsteller. Han er også styremedlem i TV 2. Han profilerer seg som «ekspert på kriser, lederkommunikasjon og topplederes omdømme».

Det har nok kostet flesk å få inn Sonberg, men det er jo offentlige penger som brukes – så en pølse i slaktetida. Skal han også fremme Statnetts nye store naturødeleggende vindkraftprosjekt i Bjerkreim og Agder? Kommunikasjonsbyråene ser ut til å ha fått i oppgave å etablere Statnetts budskap om fremtidig kraftmangel som et «faktum». Slikt gjøres vanligvis ved å få et budskap gjentatt mange nok ganger i media, og av mange nok aktører, inntil det blir en «sannhet» som kan danne grunnlag for ny energipolitikk.

Kommunikasjonsbyråene ser ut til å ha fått i oppgave å etablere Statnetts budskap om fremtidig kraftmangel som et «faktum».

Tonne brukte alle anledninger til å hamre inn budskapet på Solamøtet. «Vi må invester 100 milliarder» sa hun. Slik fortsetter vindkraftkjøret mot vår natur og våre friluftsområder. Glemt synes allerede løftene i naturavtalen på Montrealkonferansen. Kanskje passende da at siste punkt på agendaen i Solamøtet var «Pølser og prat»?

Les mer om Statnett her.

---

Teksten ble først publisert i Aftenbladet