Av styreleder Eivind Salen

Olje- og energidepartementet kom i går med sin etterlengte Energimelding. Motvind Norge skal om kort tid komme med vår egen Motmelding, der vi i detalj vil gå gjennom Norges energibehov frem til 2050 og hvordan vi best mulig skal få dekket dette energibehovet. Argumentasjonen vil gå på at den norske stat legger opp til en energipolitikk som tjener kraftbransjen, og sørger for stor inntjening til dem, men det går på bekostning av viktige andre verdier og økonomien til andre næringer og folk flest.

Mens vi venter på den vil jeg gå gjennom det språklige i meldingen, og vise hvilket verdisyn som ligger i ordvalget og hvilken argumentasjonsteknikk som ligger bak det. Bakteppet er det siste tiårets energipolitiske skandale, der kraftbransjen og vindkraften i allianse med energimyndighetene i Norge har greid å ødelegge vår storslåtte natur med en storstilt utbygging av vindkraft, og det har skjedd mens vi har hatt sikker, ren og stabil kraftforsyning gjennom vannkraften.

Dette har skjedd til store kostander for norsk natur, norske bomiljø og det norske fellesskapet, og til eventyrlig gevinst for norske og utenlandske private investorer. Dette bryter tvert med norske tradisjoner i energipolitikken, der det offentlige har hatt eierskap og kontroll, og de private har måttet legge rikelig igjen for tilgangen på norske ressurser.

I dag har vi situasjonen at uerstattelige naturverdier er gitt bort og solgt ut til verdens største banker og fond, som nå har pantsatt arealene for milliardsummer. Ingen har kontroll på om vi noensinne vil få dem tilbake, og i så fall i hvilken stand. Dette er uansvarlighet satt i system, og et ran fra ettertiden som vil arve problemene i stedet for verdiene.

Motstanden mot dette har vokst seg gigantisk. Det viste seg i høringen mot nasjonal ramme for vindkraft. Der kom det inn over 5000 negative høringssvar. Stortingsmeldingen som kom denne uken, er et slags svar på denne høringen.

Det kongelige Olje- og Energidepartementet: Meld. St. 36 (2020-2021)

Det er det som er det offisielle navnet. Den har tittelen: Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Den legger listen for hva det gjelder om. Miljø og natur er tonet ned, kraftbransjen har mistet miljøbevegelsen, og må nå argumentere litt annerledes for fortsatt å kunne ture frem. Nå er det arbeidsplasser, nå er det verdiskaping.

Meldingen har 6 hovedkapitler eller hoveddeler. De heter:

1. Energi til arbeid
2. Energinasjonen Norge
3. Elektrifisering for fremtiden
4. Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene og grønn omstilling
5. En fremtidsrettet olje- og gassnæring
6. Økonomiske og administrative konsekvenser av stortingsmelding om energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Underkapitlene illustrerer poengene. Elektrifiseringen gjør Norge grønnere og bedre (1.2), Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene (1.3), Energi er grunnlag for velferd og vekst (2.1), Verdiskaping fra norske energiressurser (2.1 (og også 1.5, men der med «En politikk for langsiktig (…)»)), Fornybar energi og kraftsystemet som grunnlag for arbeid og energiskapning (3.1), Fremtidig elektrifisering øker kraftforbruket (3.3.2), Lønnsom produksjon av fornybar energi (3.4.1), Et robust og godt utnyttet overføringsnett (3.4.5) og så videre, og så videre.

Det er grønt, det er verdiskaping, det er for fremtiden.

Nøkkelkapitlene 4 og 6

Kapitlene 1-3 legger grunnlaget, og kapittel 5 er kapittelet om en næring i solnedgang. Dette er også hele systemets verkebyll. For hvis det er så viktig å kutte utslipp for å redusere global oppvarming, hvorfor blir det ikke kutt i oljeproduksjonen da, i stedet for å fortsette med både oljeproduksjon og oljeleting, bare pyntet med elektrisk kraft fra ny og arealkrevende energiproduksjon?

Det henger ikke sammen. Og gjør at politikere i Norge må stå i en veldig ubehagelig spagat mellom hva de sier, og hva de gjør. Vi trenger politikere som sier dette er umulig. Å elektrifisere sokkelen er tidenes dyreste avlatsbrev, de katolske presters betaling for å kunne fortsette synden er barnemat mot hva i Norge nå holder på med.

Nå gjaldt det imidlertid nøkkelkapitlene 4 og 6, der regjeringene gjør rede for de «lønnsomme næringer basert på energiressursene og grønn omstilling». Særlig gjelder det kapittel 4, som er hovedkapittelet, kapittel 6 er mer bare en konklusjon.

I kapittel 4 dukker noen nye honnørord opp. Her er det internasjonalt rettet leverandørindustri i omstilling (4.1), Norsk leverandørindustri og grønne næringer – Verden investerer i grønne løsninger (4.2), Globale investeringer i det grønne skiftet (4.2.2), Virkemiddelapparatet for internasjonalisering av de norskbaserte energinæringene (4.2.3). Videre følger for havvind, hydrogen og CO2-håndtering, det er sak for Motmeldingen, her gjelder for språket og argumentasjonsteknikken.

Det er omstilling, det er grønt, og det er investeringer. Nå er det også internasjonalt. Det er verden som ønsker disse «grønne investeringer», det er her «fremtiden» ligger.

Går man inn og leser kapitlene, ser man for eksempel i 4.2.3 (Virkemiddelapparatet for internasjonalisering av de norskbaserte energinæringene) at det er lagt til bokser av satsingsområder, der boks 4.4 har tittelen «Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi», og innholdet er høyfrekvent av honnørord og skremmende i faktisk betydning. Statsminister Erna Solberg leder sammen med Palaus president et panel for bærekraftig havøkonomi, der panelet viser til at «havet har et enormt potensial for å gi verden ren energi». Dette er innpakningen av realiteten storstilt satsning på havvind, i norsk og internasjonalt farvann, og overalt hvor man kan komme til. Det blir nevnt igjen honnørordene «arbeidsplasser», «økonomisk utvikling» og «teknologiske løsninger», og tatt med et nødvendig forbehold om at det må være «vitenskapelig basert» og «minimere virkningene på havets økosystemer».

Boksen er representativ for argumentasjonen, i denne delen av meldingen og i hele meldingen. Det blir lagt til rette for storstilt utbygging, storstilt satsing på alt som krever eller storforbruker energi, mens forbeholdene og reservasjonene er uforpliktende og gjemt.

Ordbingo

Her har jeg satt opp en tabell over forekomsten av visse ord og uttrykk. Uttrykkene kraft og energi, og sammensetninger av disse, går igjen i et antall systemet ikke vil telle. Det er ikke så rart, når det nå en gang er en energimelding. Videre er det en god del av de andre ordene her man selvsagt ikke kommer utenom, når man skal skrive en melding til Stortinget om norsk energipolitikk de neste tiårene. Men frekvensen av de ulike ordene og sammensetninger viser hvordan den norske regjeringen har tenkt, og hvilke verdier som ligger til grunn for meldingen.

Jeg har utformet tabellen slik at den viser ordet og antall ganger ordet forekommer i teksten. Videre er det en kolonne for beslektede ord og uttrykk, og en kolonne for ordet brukt i ulike sammensetninger. Forekomsten av ordene står da i parentes.

Ord	Antall i tekst	Beslektet	Sammensetninger
Arbeid	537	Sysselsetting (32)	Arbeidsplasser (14)
Utvikling	458	Langsiktig (252), Framtid (105), Framover (63), Modern(e) (17)	Langsiktig verdiskaping (196)
Produksjon	475	Forsyning (63)	Forsyningssikkerhet (21)
Prosjekt	407	Plan (209), Prosess (110)	Planprosess (2)
Næring	419	Hydrogen (360), Olje- og gass (96), Batteri (51),	-utvikling (11)
Teknologi	341	Overføring (105), Kunnskap (86), Kompetanse (84).
Industri	305	Selskap (210), Bedrift (61)	Industriutvikling (5), Kraftkrevende ~ (2)
Verdiskaping	292	Invest(-ere, -ering) (227), Lønnsom (153), Økonomi(sk) (139), Tjene (80), Gevinst (9)
Klima	253	Miljø (176), reduksjon (57), lavutslipp (52), Paris (32), kutt (18)	-mål (20), -forpliktelser (2), -avtale (1)
Energiressurs	227	Ressurs (405), kraftressurs (5), ENØK (0)	-system (28), -marked (17), -næring (13), -sparing (1)
Vindkraft	220	Vannkraft (99), Solkraft (31), gasskraft (2)	Havvind (142), Til havs (68), på land (16)
Fornybar	211	Gjenvinning (10), Sirkulær(økonomi) (1)	Fornybar energi (87), fornybar kraft (49)
Lønnsom	153	Gevinst (9), inntjening (3)	Lønnsomme næringer (10)
Samfunn	148	Felles (48)	-snytte (2)
Elektrifisering	144	Fossil (36)	Elektrisk (40)
Global	129	Verden (96), internasjonal (102)
Vekst	92	Forbruk (249), Velferd (5)	Forbruksvekst (2), Velferd og vekst (2)
Digital	90	Data (78)	Digitalisering (30), Datasent(re) (8)
Bærekraft	70	Økologi (1)	-smål (25), -ig økonomisk vekst (4)
Politikk	60	Skatt (55), Avgift (53), Rente (17), Omfordeling (0)	Grunnrente (10)
Lokal	54	Regional (25), Kommunal (2)	Lokalsamfunn (5)
Omstilling	53	Endring (99)
Grønn	53	Miljøvennlig (22), natur (84),	Grønn vekst (6)

Vi ser av tabellen at dette er en melding som legger vekt på arbeid, utvikling, produksjon og næring. Det er en teknologioptimisme her, og det blir argumentert med industri og verdiskaping. Begrep som samfunn og politikk er det mindre av, noe som kan indikere at Regjeringen og Stortinget kan ha glemt litt hvem den er til for. Det er en vakker tanke at vi kan dele litt av de fantastiske naturressursene vi er utstyrt med, men fordelingen skal ikke være slik at vi tar fra ettertiden, og heller ikke sånn at vi tar fra de mange, gir til de få.

Detaljene i Energimeldingen vil vi komme tilbake til, i vår egen Motmelding, som vil presentere en alternativ energipolitikk for de neste tiårene. Vi er helt enige i at verdiskaping, arbeidsplasser og energiutvikling er viktig, men vi vil nok løfte frem bærekraft og energisparing langt høyere enn denne regjeringen har gjort. Og vi håper å få med oss flest mulig politikere og partier i det.

Vedlegg