Foto: Skjermdump regjeringen.no

Regjeringas pressekonferanse 19.6.2020

Tina Bru
Regjeringen legger frem i dag en melding med historiske innstramminger og forbedringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. 

Lokal og regional forankring skal forbedres, og det skal tas mer hensyn til natur, miljø og naboer.

Tidsløpet på prosessen skal skjerpes inn, (m.a.o. en innrømmelse av at den har vært for lang), og det skal bli langt færre endringer i utbyggingene underveis.

Framover så vil vi legge til rette for en begrenset og mer moderat vindkraftutbygging enn det vi ser nå. 

Jeg mener vindkraft vil være viktig for Norge på lang sikt. 

Vi har Europas beste vindressurser, og vindkraft på land er en av de billigste formene for fornybar energi. 

Det gir et grunnlag for både næringsutvikling og energiomlegging. 

Men vi må ha et bedre konsesjonssystem for fremdriften. Vi trenger en avklart og forankret politikk. 

Et bredt flertall i Stortinget har stått bak vindkraftpolitikken som har ført oss dit vi er i dag, helt fra starten av 2000-tallet. Teknologien utvikler seg raskt, og kostnadene har gått ned, og vi ser derfor mye utbygging nå. Dette er et resultat av en villet politikk som ulike regjeringer, Storting og lokale interesser har ønsket seg og lagt til rette for. 

Og vi har nå mer erfaring og kunnskap om vindkraft enn noen gang tidligere. 

Jeg mener derfor at dagens konsesjonssystem er modent for en oppgradering og at det helt klart er mulig å gjøre mange forbedringer. Særlig nå som vi har mye ny kunnskap, og vindkraft-teknologien har gått gjennom en rivende utvikling. 

Jeg ønsker med denne meldingen å legge fram en balansert politikk. Vi trenger tillit til myndighetene og en politikk som gir forutsigbare rammer for næringen, ikke bare nå, men for mange år fremover. 

Og så er det verdt å merke seg at allerede i dag så produserer vindkraften i Norge nok strøm til over 500 000 mennesker, og er en av de mest klimavennlige formene for kraftproduksjon i verden. Det er en betydelig næring, med stor verdiskaping for Norge. 

Vi tar strøm ofte som en selvfølge i dagens samfunn. Men det krever at vi har en langsiktig politikk og tar kloke beslutninger i dag som får effekt om 5-10-15 år frem i tid. Kraftforsyningen for alle i hele landet er et nasjonalt ansvar. Det er gode grunner for at det fortsatt skal være slik. Ny og eksisterende kraftproduksjon, kraftforbruk og overføringsnett krever samordning på tvers av kommune og fylkesgrenser. Og her er kommunenes syn tungtveiende. Og i tillegg så skal nasjonale miljøhensyn sikres. 

Så vi må altså ha et kraftsystem som henger sammen, og dette ansvaret kan vi ikke dele opp og legge på kommunene alene. 

Og derfor så bruker vi energiloven for dette systemet og ikke bare plan- og bygningsloven.

At alle i landet har tilgang til strøm, det er et nasjonalt ansvar å sikre. 

Og så er det mange som spør da, om vi trenger denne kraften. Om vi ikke har mer enn nok kraft i Norge. 

Og det er riktig at vi har et kraftoverskudd i dag. Og det vil vi også sikkert ha i flere år fremover. Men samtidig så har vi jo erfart at det kan være store svingninger i det norske vannkraftsystemet. Kraftbalansen den kan variere mye mellom år og sesonger. Og derfor så trenger vi et robust kraftsystem. 

Og kraftproduksjon og nett det tar mange år å få på plass. Og derfor må vi allerede nå legge til rette for at lønnsom kraftproduksjon kan finne sted i framtida. Og på lang sikt vil vi også bruke mer elektrisitet, og vi skal erstatte fossil energi ved å elektrifisere samfunnet vårt for å nå våre klimamål. Vi elektrifiserer transportsektoren, norsk sokkel og norsk industri i hele landet. 

Og med vekst i ny kraftkrevende virksomhet som f. eks. datasentre, så øker dette behovet. Og prognosene de viser at forbruket av kraft i Norge, det vil øke i årene fremover.

Og så et annet spørsmål da, kan vi ikke da bare bygge ut mer vannkraft? Det er det mange som peker på, og det er viktig for meg å si at vannkraften er ryggraden i kraftsystemet vårt. Det er den som har lagt grunnlaget for at Norge i dag har en nær 100 % fornybar kraftforsyning. Men potensialet for ny vannkraft uten store naturinngrep, den er begrenset. Og de som kjenner historien vet at det har vært store konflikter knyttet til nettopp slik utbygging i Norge før. Og mye av vår vannkraft, den er allerede bygget ut. Mange fosser, elver og bekker er lagt i rør, med en rekke miljøkonsekvenser. Men hva da med å heller modernisere og bygge ut eksisterende vannkraft? Og det ønsker regjeringen at skal skje. Vi vil at det skal realiseres gode opprustings- og utvidelsesprosjekter, og en del av dette potensialet, det er også allerede tatt ut. 

Og et annet viktig forhold som vi må ha med oss, det er at vind- og vannkraft, det samspiller godt. Når det blåser, så kan mer vann lagres i magasinene. Det er jo det som er så fantastisk med vannkraft og det systemet vi har her i Norge.

Så til meldingen. Vi har fått mange innspill i prosessen med å lage en stortingsmelding. I høringen av forslaget til en nasjonal ramme for vindkraft, så kom det over 5000 innspill. Og mange av disse hadde også synspunkter på konsesjonsbehandlingen. 

Og i tillegg så ble det arrangert regionale innspillsmøter og flere møter med organisasjoner, myndigheter og vindkraftbransjen. Og i vår så har det vært flere digitale innspillsmøter, og vi åpnet for enda en ny runde med skriftlige innspill. Vi har også konsultert sametinget og norske reindriftssamers landsforbund. 

Og regjeringen har lyttet til innspill om negative konsekvenser av vindkraft når det gjelder miljø, bebyggelse og annen virksomhet, som reindrift. Og vi tar på alvor at mange lokalsamfunn ønsker bedre involvering. Inngrep som energiproduksjon og infrastruktur medfører, skaper engasjement og konflikt. 

Og jeg mener det er helt legitimt å være imot vindkraft, både prinsipielt og der man bor.

Og jeg forstår at vindkraft-debatten kan vekke sterke følelser og en opphetet debatt.

Men jeg tar imidlertid sterk avstand fra sjikane, trusler, hærverk. Det er en fare for den demokratiske prosessen når folk ikke tør å delta i samfunnsdebatten i frykt for å bli uthengt på sosiale medier eller truet. Men verst synes jeg likevel det er at helt vanlige folk som går på jobb i energibransjen skal oppleve trakassering eller frykt. Det er bare ikke greit. Og dette må vi ta et kollektivt ansvar for å forbedre. Prosessen for denne meldingen har vært god, og jeg ønsker meg mer debatt videre som også er god og konstruktiv for å finne de beste løsningene. 

Og jeg gleder meg også derfor til behandlingen av denne meldingen i Stortinget.

En konsesjon som er det ordet man ofte bruker i vindkraft-debatten som kanskje ikke alle alltid vet hva egentlig er , det er jo en verdifull rettighet som blir gitt etter en omfattende konsesjonsbehandling. 

Og dette er en figur som viser ulike faser for et vindkraftverk, fra planlegging til nedleggelse. Og så skal jeg ikke gå inn i alle detaljer her, men i meldingen så foreslår vi altså å gjøre endringer i alle de ulike fasene, som dere ser her. Men det er også viktig å huske på at myndighetene sin oppgave, det er konsesjonsbehandling.

Det er derimot utbygger som vurderer lønnsomhet og beslutter utbygging etter at en konsesjon er gitt. 

I meldingen så foreslås det å innføre en samlet regionvis behandling av vindkraftproduksjon som hovedregel. Det vil bli en bedre helhetlig vurdering av både eksisterende og omsøkte prosjekt. 

Kommuner og fylkeskommuner vil ikke lenger bare være høringsparter, de skal konsulteres. De vil da i mye større grad medvirke aktivt i NVEs planlegging av prosessen, og får bedre muligheter til å komme med innspill og vurderinger underveis.

Både kommunene og fylkeskommunene vil med dette få en sterkere hånd på rattet. 

I tillegg så skal vi utvide varslingen av naboer som kan bli berørt. Alle berørte vil få mer informasjon gjennom hele prosessen. Og kommunene og fylkeskommunene de skal lytte til. Og så er det verdt å merke seg at kun to konsesjoner er stadfestet av departementet på tvers av kommunale vedtak. Og over 60 prosjekt som er bygget eller er under bygging. 

I dag så tar det ganske lang tid å få avklart et prosjekt. Og noen ganger så har det vært store endringer i prosjektene underveis. Dette vet vi har gitt mye grobunn for konflikt. Vi vil derfor korte inn tidsløpet betydelig. I meldingen så foreslår vi å innføre flere nye og strengere frister i prosessen. Før så kunne disse prosjektene trekke langt ut i tid, i noen tilfeller 10-15 år. Nå blir det i utgangspunktet maks 6-7 år. 

Og så vil vi også legge opp til langt færre endringer i prosjektet i løpet av hele konsesjonsbehandlingen. Vilkårene skal bli tydeligere og det vil bli en klar sammenheng mellom de gitte konsesjonene og detaljplanen som kommer etterpå. 

Vilkår om maksimalhøyde for turbiner er et eksempel på dette. Dette kan være for å redusere visuelle virkninger, men også for at prosjektet ikke skal endre seg så mye gjennom prosessen.

I tillegg så skal vi innføre mulighet for å gi tidlig avslag. Målet er at verken utbygger, myndigheter eller organisasjoner skal bruke tid på urealistiske prosjekter som man ser veldig tidlig i løpet. 

Det skal også stilles tydeligere krav til søker om å underbygge at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Avveiningen av fordeler og ulemper skal tydeliggjøres, og fremstilles mer systematisk. M.a. o.: Vi ønsker mer åpenhet. Grunnlaget for beslutningen i en konsesjonssak skal fremgå tidlig.

Vindkraftkommunene får ekstra inntekter også i dag. Kommunene kan ilegge eiendomsskatt. I tillegg så skaper vindkraftutbyggingen arbeidsplasser, og gir grunnlag for ny, lokal næringsutvikling. Det er positivt. 

Og vindkraftverk har inntil nylig vært avhengig av subsidier for å være lønnsomme å bygge ut. 

I motsetning til vannkraftverk så har vindkraftverk så langt ikke hatt særlig høy avkastning. Og regjeringen vil ikke innføre nye skatter og avgifter nå, bl. a. i lys av lav lønnsomhet så langt og av hensyn til forutsigbare rammebetingelser. 

Og dette er en utvikling som vi følger nøye, men hvilke skattemessige konsekvenser dette kan få, det må vi komme tilbake til. 

Men regjeringen vil da vurdere fordeler og ulemper ved lokal kompensasjon og vi vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med disse vurderingene.

Vi vil også stille strengere krav til eiere av vindkraftverk. Konsesjonær skal ha en ansvarlig ledelse som både har tilstrekkelig og rett kompetanse. Dette gjelder også for innleide selskaper. Det vil bli økt kontroll med bygging og drift. Det vil også i konsesjonen bli stilt krav om tilstedeværelse under hele byggeperioden. Dette vil bidra til et bedre tilsyn og bedre dialog med vertskommunene. 

Og så skal vi vurdere om det skal stilles garanti for nedleggings- og oppryddingskostnadene på et tidligere stadium i konsesjonsperioden. I dag er det krav om en slik garanti fra det 12. driftsåret. 

Det skal også legges opp til et mer systematisk samarbeid mellom direktoratene. Direktoratene skal også jobbe tettere når det gjelder å forbedre kunnskapsgrunnlaget. Dette arbeidet vil gi et bedre beslutningsgrunnlag over tid og forsterke prosessen knyttet til om en vil si ja eller nei til nye vindkraftverk. 

Sveinung Rotevatn
Kjære alle sammen.

Eg er glad for at for at vi no tar mange grep som både endra og stramma inn konsesjonssystemet for vindkraft på land.

Eg er opptatt av å flytte makt nedover. Dei som står saka nærast ska bli hørt, og regjeringa har lytta. Både til lokalt engasjement og til miljørørsla

Vi skal legge sterkare vekt på omsynet til miljøet og til lokalbefolkninga enn tidligare.

Vi skal sette strengare krav til miljøutgreiingar enn tidligare.

Vi skal sette tydelegare vilkår, og det skal vere færre endringar i prosjekta enn i dag.

I sum får vi et bedre konsesjonssystem som gjer at vi kan ta bedre omsyn til viktige miljøverdiar.

Det er ein heilskap i denne stortingsmeldinga som til sammen utgjer ei stor forbedring og ei tydeleg innstramming. Det er meininga frå vår side, og vi håpa også at det blir oppfatta slik. Fordi verdifull natur og viktige kulturmiljø skal ikkje gå tapt.

Og det er ingen tvil om at vi må bygge ned mindre norsk natur framover.

Og det er ut ifra det hensynet at ei rekke område i Norge ikkje vil vere spesielt godt egna for utbygginga av vindkraft på land. Dette er naturen som folk og dyr ferdast i, trivest i.

Vindkraftanlegg, det betyr arealinngrep.Som klima- og miljøminister er eg opptatt av at vi skal bygge ned mindre natur, og denne stortingsmeldinga her er et viktig steg i så måte.

Når alt det er sagt, så vil eg likevel understreke et viktig poeng. Med dei utbyggingane som har vore og som er planlagt, så vil områda brukt til vindkraft i Norge kunne dekke anslagsvis 4-500 km2. Det er likevel berre 3-5 % av det som er direkte berøring av natur. Altså ca. 25 km2. Dersom en ser på den totale planlegginga av utbygging som norske kommunar har lagt for dei nærmaste åra, så utgjer dei til sammen 2777 km2 med natur.

Boligbygging og hyttefelt utgjer 64 % av det. Eg seier ikkje det for å underslå at vindkraftutbygging går ut over natur. Det gjer det, og derfor strammar regjeringa inn. Men eg seier det vel kanskje fordi eg håpa at mange av dei som no har engasjert seg ektefølt for natur og mot vindkraft på land også har eit sterkt engasjement for natur i mange av dei andre utbyggingssakene som pågår i Norge kvar einaste dag. Dei er viktige, alle sammen.

Ikkje fordi vi aldri skal bygge ut noke, for det skal vi. Men fordi summen av hyttefelt, vegar, kjøpesenter, næringsparkar og ja, vindkraft på land blir svært stor.

Ein anna ting som eg ønsker å nemne, det er den konflikten mellom natur og klima som mange er opptatt av. Som klima- og miljøminister så er eg opptatt av, alltid, og også her, og understrekar at ditta er ikkje motsetninga. Tvert imot. Klimakrisa og naturkrisa henger veldig tett sammen, og vi kan ikkje fikse det eine uten å fikse det andre.

Å ta vare på naturen og dei naturlige karbonlagera våre er ein kjempeviktig del av klimaløysinga i Norge og globalt. Samtidig så er klimaendringane et av dei aller største trugsmåla mot naturen vår. Vi har rapportar frå FNs klimapanel og FNs naturpanel som tydelig viser at vi må ta grep for å redde klimaet og naturen i verda samtidig.

Ellers så når vi ikkje berekraftsmåla som Norge også er forplikta av. Det er ein av grunnane til at arbeidet med ny, global klima-avtale er så høgt prioritert fra regjeringa si side. Med den nye politikken for vindkraft på land, så trur eg at det kjem til å bli færre utbyggingar framover enn det vi har sett dei siste åra. Og det er ei fornuftig justering av kursen som regjeringa no foreslår.

Samtidig så trenger vi mer fornybar energi for å ta Norge gjennom det grønne skiftet.

Vi skal ikkje berre fortsette den historiske elektrifiseringa av bilparken, men vi skal fortsette å satse på grønn skipsfart, vi skal kutte utslepp frå petroleumsindustrien for å nå dei ambisiøse måla som Norge har satt seg. Klimagassutsleppa i Norge har no gått ned i 4 år på rad og ser omsider ut til å kunne vere under 1990-nivå.

Fordi vi kan gjer meir og bør gjere meir, så er også Norge det første vestlige landet som har meldt inn eit forsterka klimamål til FN, og vi har no lova å kutte minst halvparten av utsleppa våre innen 2030. Det forpliktar. Men det som også forpliktar, det er hensynet til naturen. Og ikkje minst, hensynet til lokalbefolkningen.

Vi må ta vare på økosystema våre forvalte dei på ein god måte og ein bærekraftig måte.

Då må vi starte med oss sjøl. Vi jobbar bredt og med ulike tiltak og planar for å ta vare på naturen, f. eks. områdevern, restaurering, naturskjøtsel og jobbing for at forvaltninga skal bli meir økosystembasert.

Og no setter vi altså endå strengare krav til utbygging av vindkraft.

Så eg vil jo også i den anledning få lov til å takke for dei mange innspela som regjeringa har fått i samband med det arbeidet som har no har blitt sluttført og blir overlevert Stortinget i eit arbeid med eit nytt konsesjonssystem. Regjeringa har lytta, og eg håpar at mange føler at dei har blitt hørt. Også med tanke på naboar og nærliggande virksomhet, så skal det altså skjerpast inn krav no. Støy og visuell eksponering er viktig for trivselen til folk.

Regjeringa foreslår ein minsteavstand til bosetning på 4 gongar turbinhøgda, eller minimum 800 meter. Det skal gjelde både for hus og for hytter.

Dei strenge krava til støy knytta til vindturbinar vil ligge fast, virkningane må dokumenterast bedre.

Til slutt eit par ord om reindrift. I 40 % av Norges areal så blir det dreve reindrift. Dette er ein næring som krever store areal og som er avgjerande for samisk kultur. Det skal vere ei aktiv involvering fra reindrifta allerede i ein tidlig fase. Medvirkning skal støttast, f. eks. ved bistand til rådgivning. Dei som skal greie ut konsekvensane må ha reindriftsfaglig kompetanse.

Prosjekt som kan dokumentere medvirkning og avtale om mildnande og kompenserande tiltak skal gis prioritet i konsesjonsbehandlinga. Praksisen med konsultasjon av Sametinget skal holde fram i ulike fasar av behandlinga. Det vil også vere til beste for reindrifta, å kunne samordne eventuelle innvendingar bedre med konsultasjonsprosessen.

Tina Bru:
Så for å oppsummere. Her ser dere listen over alle hovedpunktene for en strammere vindkraftpolitikk. Jeg er jo den første statsråden noensinne som legger frem en politikk som vil gi en innstramming av vindkraftpolitikken på land, men det betyr ikke at det blir slutt på utbygging av vindkraft. Vi må fremdeles tenke helhetlig rundt kraftsystemet, og vindkraft vil ha en rolle i kraftsystemet vårt også i framtiden. Men for å få til dette på en god måte, så vil vi gjøre gjennomgripende endringer som skal gi bedre prosesser, tydeligere vurderinger og raskere avklaringer. Så det er veis ende for lille presentasjon, og da åpner vi for spørsmål. Takk for oppmerksomheten.

Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen

Regjeringen.no Nett-TV: Legger frem stortingsmelding om vindkraft på land