Av styreleder Eivind Salen

Fylkesmannen i Rogaland har i dag kommet med avgjørelsen på klagen fra Vardafjell Vindkraft AS. Vindkraftverket klager på at de i Sandnes må følge strengere retningslinjer enn det staten har satt opp. Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages. Vardafjell vindkraftverk har fått en utslippstillatelse for støy på Lden 42 dBA, og må kjøre anlegget i redusert modus for å komme under den for alle boliger.

Sandnes kommune har kjempet imot utbyggingen på Vardafjell og for innbyggernes rettigheter siden juni 2019. De har skrevet mange brev til energimyndighetene og til utbygger, med spørsmål og innvendinger kommunen bare har fått ufullstendige svar på. Blant temaene som er tatt opp, er dette med støy. Det er ingen anlegg i landet som gir større støyplager per produsert Megawatt. Det er hundre hus som ligger i støysonen.

Utbygger har ignorert innvendingene, og har forholdt seg utelukkende til stadig mer pressede energimyndigheter. Hele anlegget er bygget uten å ha godkjente turbiner. Turbinprodusenten Senvion ble erklært insolvent i tysk rett tidlig i april 2019, ikke engang en måned etter at anleggsarbeidene begynte, og de ble erklært konkurs 1. juli samme år. Først 31. januar, 2020, ble nye turbiner fra Vestas godkjent av NVE. Vedtaket ble påklaget, og turbintypen ble ikke stadfestet av klageinstansen OED før de var ferdig montert.

Utbygger har her tatt stor risiko. I dag står turbinene stille, ikke på grunn av støy, men på grunn av TV-signaler, som heller ikke er ordentlig konsekvensutredet. Utbygger står nå overfor valget om de skal investere i nytt bakkenett, så vilkåret om ikke å forstyrre noen TV-signal blir oppfylt, eller om de skal droppe hele prosjektet. Uansett vil ikke anlegget gå på mer enn at støyutslippene blir Lden 42 dBA gjennom hele anleggets levetid.

Med det vil anlegget ikke bli lønnsomt. Og den franske kjøper, Mirova, vil nok holde litt tilbake på pengene sine. Kjøpet ble kontraktfestet februar 2019, men franskmennene overfører nok ikke pengene før de er sikret å få avkastning på dem. Profesjonelle multinasjonale selskap tegner ikke kontrakter uten å sikre seg mot negative overraskelser, som nå skyller inn over konsesjonshaver Nordisk vindkraft.

Vedtaket er viktig av mange grunner. Det stadfester at kommunen er støymyndighet, og at kommunen står fritt til å sette sine egne grenser og tolke regelverket strengere enn energimyndighetene har gjort. Dette kan skape presedens, andre kommuner kan se til Sandnes, og vurdere det til at belastningen ved å bo nær et vindkraftverk er så stor, at det må strenge grenser til for hva støy som kan aksepteres. Kommuner over hele landet kan nå gjøre seg den vurderingen, om kanskje usikkerheten i støyberegningene skal komme innbyggerne til gode, og at Lden 42 dBA er en bedre grense enn Lden 45 dBA.

Merk at siden støyskalaen er logaritmisk, så representerer en økning på 3 dB en dobling av energinivået.

Anlegget har bare vært oppe noen måneder, og det har allerede kommet mange klager fra fortvilte naboer. Det kan dere se av listen over dokument i saken Vindkraftverk – Støymyndighet i Sandnes kommune.

http://opengov.cloudapp.net/Cases/sandnes/Case/Details/15124095?documentID=17334862

Et viktig poeng i saken er at energimyndighetene og staten i vindkraftsaker ser på støygrensen som en tålegrense. NVE og OED har konsekvent vurdert det til at når støyen er under Lden 45 dBA for berørte bolighus, så er dette greit, og anlegget kan realiseres. De har til og med vurdert det til at om støyen går over denne grensen, så kan plagene mot berørte naboer kompenseres ved at utbygger betaler dem en pengesum, de såkalte «støyavtalene». Det vil si at naboene får en slump penger, mot å frasi seg alle rettigheter på å klage i hele anleggets levetid.

Sandnes kommune tolker støyretningslinjene dithen at støy er noe som skal unngås. Argumentasjonen er lett forståelig, støy er en plage, støyutslipp er forurensing, og det er dokumentert at dette gir helseproblemer for deler av befolkningen. Støyretningslinjen i vindkraftsaker er av staten satt slik at 1 av 5 vil bli sterkt plaget. Sandnes kommune vil ikke akseptere dette, og går heller for å redusere plagene mest mulig.

Flere kommuner skulle gjøre som Sandnes. Det samme skulle den norske stat, der både energimyndighetene, som Regjering og Storting, har forvillet seg inn i en oppfatning om at utbyggers inntjening er viktigere enn innbyggernes helse. Det er feil. Sandnes kommune og fylkesmannen i Rogaland har nå satt tingene på plass.

Måtte flere følge etter.