«Å bygge ned mer natur med nye vindkraftverk på land i Norge, som statsråden går inn for, vil knapt nok merkes i det hele tatt i Europas energimarked, som i dag setter strømprisene også for vårt land», påpeker Hogne Hongset i sin kommentar til NRK Debatten 8. mars. Foto: Anita Haukås Oppedal

_{Tekst: Hogne Hongset, styremedlem i Industriaksjonen og rådgiver i Motvind Norge}

Vladimir Putins angrep på Ukraina er bare tragisk, med store menneskelige tap og lidelser. Så må vi dessverre se på at den energikrisen som krigen også skaper i Europa, blir forsøkt utnyttet av vindkraftlobbyen for å få anledning til å bygge ned mer natur med nye vindkraftverk på land.

I Debatten på NRK tirsdag var kveldens tema to-delt: Hvordan skal Norge kunne bidra inn i den europeiske strømkrisen, og må vi akseptere at mangel av gass på kontinentet skal drive strømprisene her i landet til nye rekorder?

Fire av stortingspartiene deltok i programmet. Alle var selvsagt enige om at Norge skal bidra. Der sluttet enigheten. FRPs Solvik Olsen pekte på det faktum at vi er en energistormakt med vår olje og gass, men en mygg med tanke på hva vi kan bidra med i form av strømeksport.

Ifølge SSBs tall for 2021 har Solvik Olsen rett. Vi eksporterte i fjor 17 TWh strøm, mens vi eksporterte olje og gass tilsvarende 2200 TWh strøm. Inn i et europeisk energimarked på mer enn 20 000 TWh er vårt bidrag av fossil energi betydelig. Vår eksport av strøm er derimot «next to nothing». (I tillegg forteller Norweas leder Åslaug Haga oss stadig at vi om få år ikke vil ha noe strøm å eksportere. Da er argumentet at vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne være selvforsynt med energi!) Solvik Olsen var negativ til å bygge ned mer natur med nye vindkraftverk.

Rødts Marie Sneve Martinussen var også negativ til nye vindkraftverk på land. Hun pekte på at det å eksportere metaller produsert med vår fornybare kraft er miljømessig klart bedre enn å eksportere strøm som «råvare». Dessuten bevarer det arbeidsplasser her i landet.  

Venstres Guri Melby og APs nye energiminister Terje Lien Aasland var begge klart for å bygge mer vindkraft på land, som et bidrag til å løse kraftkrisen i Europa! Lien Aasland ble dessuten gjentatte ganger utfordret av Fredrik Solvang på om han ville akseptere at importen av de skyhøye strømprisene fortsetter, uten å sette inn tiltak mot dette?

Aasland benektet så flere ganger at han (og da regjeringen) ville gjøre noe som helst for å få senket strømprisene nå, og ville vente med å vurdere dette til den nye energikommisjonen har levert sin innstilling 15. desember! Regjeringen vil i stedet forlenge strømstøtten til husholdningene, uten at Aasland ville si noe konkret om nivået på støtten. Han sa ikke noe om støtte til bedrifter som sliter pga høye energikostnader. Han benektet også gjentatte ganger at regjeringen vil gjøre noe for å senke drivstoffprisene, som samme dag var kommet opp på over 24 kr/liter.

Mellom Melbye og Aasland i panelet sto Andreas Thon Aasheim, tidligere spesialrådgiver i Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon. Han støttet som forventet ivrig opp om at mer vindkraft på land i Norge var viktig for å bidra til å løse Europas energikrise. Han ble imøtegått av Eivind Salen i Motvind Norge.

Noe av det mest forstemmende i tirsdagens Debatten, var å se at vi nå har fått en energiminister som ikke synes å ta inn over seg at importprisene på strøm nå kan rasere store deler av næringslivet, spesielt den delen som har strøm som en betydelig innsatsfaktor. Å tro at havvind, den dyreste formen for fornybar energi, om noen år skal få strømprisene i Norge ned til nivåer som industri og næringsliv kan leve med, det er ren ønsketenkning. Å bygge ned mer natur med nye vindkraftverk på land i Norge, som statsråden går inn for, vil knapt nok merkes i det hele tatt i Europas energimarked, som i dag setter strømprisene også for vårt land.  

Det myndighetene nå lar skje med strømprisene her i landet vil ikke hjelpe Ukraina. Det vil derimot redusere mulighetene for norske husholdninger og bedrifter til å bidra konkret. Både med direkte pengebidrag til hjelp i kampområdene, og gjennom å ha ressurser til å hjelpe de mange flyktningene som allerede kommer i stigende antall til vårt land.

Vi har dessverre nå fått en regjering som ikke retter opp noen av feilene Solberg-regjeringen gjorde på energiområdet. Det kan nok både Senterpartiet, som nå styrer finansdepartementet, og Arbeiderpartiet, som styrer energipolitikken, få merke folks reaksjoner på når nye meningsmålinger tikker inn i ukene som kommer.

Da Stoltenberg I gjorde sin politiske høyresving, og dermed tapte valget med et brak i 2001, var det LO-leder Gerd Liv Valla som tok Arbeiderpartiet i skole. Det fikk partiet inn på en kurs som gav valgseier i 2005. Er det på tide at LO-ledelsen manner seg opp til å kreve ny energipolitikk i en situasjon der markedet har spilt falitt? AP-kjempen Oddvar Nordli sa en gang noe i denne stilen: «Jeg har aldri sett at markedet har løst noe sosialt problem. Men jeg har sett at det har skapt mange.»

Hovedproblemet i dag er at vi nå får merke effektene av Statnetts uvettige kabelbygging de senere årene. Dette gir nå så negative utslag at Are Tomasgard (i LO-ledelsen med ansvar for energipolitikk) har krevd at Statnetts bygging av kablene til Tyskland og England blir gransket.

Skal vi få se at LO på nytt tar ansvar, og setter foten ned for en energipolitikk ute av kontroll?

_{Hogne Hongsets kommentar ble først publisert av Nettavisen.}