Av styreleder Eivind Salen

Mandag 13. september var det Stortingsvalg i Norge. Det ble et valgskred, i det at vindkraftvennlige parti raste ut med oppslutning og mandater, mens partier og politikere som støtter Motvind Norge ble båret inn på Tinget for fire viktige år.

Det er nå det gjelder. Et valg i Norge er demokratisk. Det er partiene som står på valgseddelen folk putter inn i stemmeurnene som får de 169 plassene som fyller et norsk Storting, og hva man har gjettet, analysert, målt og vurdert på forhånd teller ikke. Det skulle være et klimavalg, skrev, mente og tenkte mange, men glemte et og i setningen, det er klima og natur som gjelder for reelt miljøbevisste mennesker i landet. 

I Norge er det naturen som er truet. Den er ikke bare truet, den blir bygget ned i et rasende tempo uten sidestykke i norsk historie. Den gjør det i klimaets navn, men med økonomiske motiv, og når denne løgnen er gjennomskuet, finnes det ikke noe viktigere. Vi er skuffet over riksmediene som så intenst unngår å se disse sammenhengene, så demonstrativt ser en annen vei.

Det er ikke bare naturen som lider slik vindkraftutbyggingen i Norge blir praktisert. Hele samfunn blir revet i to og ødelagt, samholdet i bygda forsvinner, slekter splittes, folk slutter å hilse på hverandre. Noen blir rike, eller har personlige interesser, noen – de fleste – får bare plagene. Det blir ikke godt samhold av slikt.

Motvind Norge har gjennom systematisk arbeid over lang tid flyttet alle disse argumentene inn i debatten.

Nå har vi fått et endret Storting, der Regjeringspartiene fikk seg en smekk for ikke å ha lyttet til folket, og der partiet Rødt kom inn som det eneste partiet hittil i historien som har greid å bryte sperregrensen etter at den først ble innført. Rødt er partiet som fikk suverent størst prosentvis fremgang, med nesten en dobling. Rødt er også partiet med klarest standpunkt mot vindkraft, både til lands og til vanns. Det er en sammenheng. Partier som vaklet, eller viste seg usikre, fikk en knekk fra meningsmålingene til valget. Energipolitikk og naturen vår og livet i lokalsamfunnet er viktig, det angår oss direkte.

Valget denne gangen falt også sammen med at vindturbinene mange steder i landet ble fraktet opp og montert, flittig dokumentert og beskrevet i lokale medier, fordi tradisjonelle medier svikter. I områder direkte berørt av vindkraft var valgresultatene enda tydeligere enn på riksplan. Særlig gikk partiet Høyre på en skikkelig smell flere steder, fordi de har vist seg veldig vanskelige å snakke med, og enda vanskeligere å påvirke.

Arbeidet i Motvind Norge foregår på veldig mange plan, nasjonalt og regionalt, og innen en lang, lang rekke med tema. Torsdag 16. november var vi i møte med NVE, fysisk og digitalt på en gang, i forbindelse med utarbeidelsen av et nytt konsesjonssystem for vindkraft. Det er svært bra det blir arrangert slike møter, og i kommunikasjonen på forhånd og i arrangementet er det den serviceinnstillingen vi forventer her i landet og som gjør tilliten til forvaltningen så grunnleggende god, men i innhold synes vi energidirektoratet beveger seg litt for sakte, og ikke er villige til å ta inn over seg at det er en skandale de har stått ansvarlige for, og at det trengs et oppgjør. De er mer der at det er kritikkverdig, og at det trengs justering.

Uansett er møter og dialog bra. Vi fikk slippe til med spørsmål, og Motvind-bevegelsen var sammen med La Naturen Leve blant de mest ivrige. Vi fikk svar, men ikke alltid de svarene vi ønsket. Vi er skeptiske til at alle problemene som har fulgt vindkraften lar seg løse i en prosess som skal være ferdig innen utgangen av mars. Primært ønsker vi ingen vindkraft i det hele tatt. Vi trenger det ikke, og det gjør større skade enn nytte. Fokuset bør være å rydde opp i problemene vindkraften allerede har forårsaket, heller enn å planlegge for å bygge ut mer.

Uken ble avsluttet i Nord-Odal, der både styreleder Eivind Salen, nestleder John Fiskvik og daglig leder Anne Baardvik var med på et arrangement i regi av Motvind Nord-Odal. Det er prosjektet Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverket, der Odal Vind AS (eid av Cloudberry, Akershus Energi og KLP) plasserer 34 turbiner på 217,5 meter over åsryggene. Her er konsekvensene av den feilslåtte politikken veldig synlig.

Vi vil stoppe det. Det går i riktig retning, det viser valget og mange av de andre tingene som skjer, men skandalen er så stor og konsekvensene så forferdelige, at vi vil se mye mer enn dette. Det trengs et oppgjør med lovbruddene, en uavhengig gransking av hva som har skjedd og hvordan det kunne skje, og turbiner som er satt opp etter ulovlige vedtak og uten hjemlet tillatelse må ned igjen. Vi har i vår motmelding til energimeldingen vist at det ikke trengs en eneste vindturbin i norsk natur for å dekke vårt energibehov frem til 2050.

Vi ønsker et nytt Storting og en kommende ny regjering velkommen med på laget!