image

Vardafjell – En uavhengig gransking er påkrevd

Av Styreleder Eivind Salen Akkurat nå står turbinene stille på […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

1. desember 2020

Del:

Av Styreleder Eivind Salen

Er dette sånn Rogalandsbenken på Stortinget vil vi skal ha det? Skal dette være greit?

Akkurat nå står turbinene stille på Vardafjell vindkraft i Sandnes kommune. Det har de gjort siden 13. november på grunn av forstyrrelser av TV-signalene til naboene. Dette er et vilkår i konsesjonen, og skulle være utredet og på plass på forhånd. Det er ikke gjort. Problemene ble meldt allerede i august, men først sent i oktober begynte NVE å reagere, og fra november har turbiner vært stanset for å finne ut av og å utbedre feilen. Det ligger i kortene at konsesjonær må bygge et nytt bakkenett for TV, til en prislapp av om lag 12 millioner kroner.

Samtidig ligger Sandnes kommunes vedtak om å sette utslippsgrensen for støy til Lden 42 dBA til behandling hos fylkesmannen. Retningslinjene fra staten sier Lden 45 dBA, men de tar ikke høyde for usikkerhet, og heller ikke for sumvirkninger og for folkehelse. For staten er det en tålegrense, definert slik at om støyen er på dette nivået, så tåler du det. Energimyndighetene med NVE og OED har aldri tolket det slik at støyplager er noe man bør prøve å unngå, de tolker det slik at er det lov, er det greit.

Naboer i Noredalen, Vardafjell. Det er opptil 100 boliger omtrent som dette. Det er uklart hvordan norske energimyndigheter har tenkt, som mener ulempene disse naboene opplever blir oppveid av produksjonen av omtrent 0,08 TWh kraft i året, til eksport.

Alt dette vil gi utslag på utbyggers økonomi. Det er det eneste som er igjen av NVEs famøse «fordelene overstiger ulempene ved Vardafjell vindkraftverk». Det er ikke engang bedriftsøkonomisk lønnsomt. Selv ikke med skattefordeler og subsidier. Settes støygrensen til Lden 42 dBA, som støymyndigheten Sandnes kommune har bestemt, så går ikke dette rundt økonomisk. Selv med Lden 45 dBA, blir økonomien anstrengt, og turbinene må konsekvent kjøre i redusert modus.

Dette er bare en brøkdel av feilene som ligger i dette anlegget energimyndighetene har gitt konsesjon, og den norske statsmakten har hjulpet den utenlandske konsesjonæren å realisere. Alle vedtak er påklaget, siden anleggsarbeidene startet i mars 2019, og særlig siden folk begynte å få det med seg, har klagene vært massive. Nå som anlegget er oppe er det full storm. Folk er rett og slett rasende. Hvordan kan det ha seg at et anlegg som dette her er sprengt ut i fjellet og montert, uten at konsekvensene er ordentlig utredet og vist frem på forhånd?

Her ligger turbinene med rotorblader, generatorer og nav på kaien i Kvernevik, klare til frakt og montering. Dette er før turbintypen er endelig godkjent av OED, og også før dommen i saken om midlertidig forføyning faller. Turbinene står ferdig oppstilt i det OED sier de er godkjent.

Det dreier seg om elementære ting som at berørte naboer blir varslet, og hørt. Du har selvfølgelig som innbygger i Norge rett til å få innsikt i hva som skjer i nærheten av boligen din, om som vil få konsekvenser for livet og helsen til deg og dine.

Nå sist er det skyggekast, der det er begått samme feil på Vardafjell som i Tysvær, så dette er systematisk. Folk blir ikke orientert, og mister dermed i realiteten klageretten. Når de omsider får anledning til å klage, er skaden allerede skjedd. Dette kan etter norsk forvaltningsrett gjøre vedtaket ugyldig. Det er tilstrekkelig vist frem i private bilder og filmer hva skyggekast er, det er å skru lyset av og på og av og på og av og på, man skal være bra følelseskald for ikke å skjønne at det ikke er noe man må utsette folk for. Også her opererer energimyndighetene med en grense, er det innenfor grensen, er det greit. Riktig tolking er at skyggekast er noe man skal unngå.

Dette viser dimensjonene, hvor synlige de er, over så enorme områder. For en som er oppvokst her, og har levd livet sitt i Sandnesheiene og Jærheiene er det ufattelig at disse områdene nå er tapt, og gjort til industriområder, eid av gigantiske utenlandske fond.

OED har godkjent seg selv og utbyggingen og prosessen i flere instanser. De har godkjent at 20,7 MW blir konsekvensutredet, 30 MW blir utbygd, de har godkjent endringer til større og mer støyende turbiner, de har godkjent at anleggsarbeidene begynte og gikk sin gang, tross turbinleverandøren Senvion gikk konkurs, og utbygger stod uten godkjent MTA-plan, de har avvist klager fra naboer og alle interesseorganisasjoner, og også fra Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune og også fylkesmannen. Da Stortinget 19. juni vedtok at alle konsesjoner skulle granskes, godkjente OED seg selv og konsesjonen en gang til.

Kan det klarere sies at det må en uavhengig gransking til? Selv Høyre og regjeringspartiene må skjønne at det er i deres egen interesse å slippe en uavhengig tredjepart til, for å se gjennom hva som egentlig har skjedd, og sørge for at alt blir rett og riktig i disse sakene som går rett inn i det som er aller viktigst for folk flest. Våre egne liv, våre egne hjem, vår egen helse, våre natur- og friluftsområder.

Vardafjell vindkraftverk er bygget i nærfjellene en drøy mil utenfor Sandnes sentrum, og den befolkningsrike Stavangerhalvøya på Nord-Jæren. Dette lar seg ikke skjule. Feilene er godt kjent, konsekvensene lenge varslet, og forklaringene til NVE og OED er ikke tilstrekkelige. De gjør ikke jobben, undergraver tilliten, og dette kan bare gjenopprettes med en reell og uavhengig gransking. Vi er sikre på at de ser det selv. Det nytter ikke å være politiker i et valgår og regjering i et demokrati, og forsvare den himmelstormende uretten vindkraftutbyggingen på Vardafjell og flere steder ellers i landet, er.

Et bilde som taler for seg selv. Turskilt i industriområde. Norge anno 2020.

Nye innlegg