Av Eivind Salen, Styreleder
Foto: Jan-Egil Eilertsen

De merker oss nå. De er på hælene. Forsøket på å arrestere oss i faktafeil mislyktes totalt, Faktisk.no svekket bare troverdigheten til seg selv, og hele vindkraftbusinessen. Vi har rett, og har hatt det hele tiden. Flere og flere ser det.

På torsdag var vi samlet for appell foran Stortinget, foran OED og foran Fred Olsen og foran Oslo Børs. Budskapet vårt er enkelt å selge. Vi trenger ingen triks. Vi sier det bare alt sammen rett frem som det er. Og folk skjønner, noe så inderlig.

Og det blir bare stadig mer påfallende at vindkraften og energimyndighetene og Regjeringen tviholder på sitt. De står ennå der og piper at «debatten må komme inn i ordnede former», de ivrigste vil ha det til at vi er «radikalisert». Men folk ser inderlig vel at vi er helt vanlige kvinner og menn som vil hverandre godt.

Vi gjør jobben Statsmakten og Myndighetene skulle gjort. Vi tar ansvar.

Siri Fjeseth fra Frøya holdt en glimrende og mye delt appell foran Stortinget. Den er enormt mye delt, fordi den treffer en nerve. Den spør: Hvor er du Erna? Erna Solberg er statsministeren vår. Hun har det overordnede ansvaret, og hun styrer på tillit fra folket. Men hun er totalt fraværende i vindkraftsakene. Vår tids suverent viktigste sak.

Og det går selvfølgelig ikke lenger. Vi har folk i terrenget flere steder, og de kommer ikke til å gå bort. Vi har skrivekyndige fagpersoner som skriver stadig sterkere brev. De forsvinner ikke. Vi har helsepersonell som stiller spørsmål om helse. Vi har ornitologer, biologer og økologer som stiller spørsmål ved naturforvaltningen. Vi har folk som kan plan og bygningsloven, vi har folk som kan juss, vi har folk som kan støy, vi har folk som kan HMS, vi har folk som kan konsekvensutredning, vi har folk som kan alt.

Og når svarene fra myndighetene mangler eller ikke er tilfredsstillende, blir folk bare ivrigere og mer bestemt på at dette må løses. Det har tippet en grense. Det kommer til å velte over dem nå. Motvind Norges styremedlem og talsperson Sverre Sivertsen skriver i Stavanger Aftenblad denne uken at Motvind Norge krever at alle vindkraftkonsesjoner som ikke er påbegynt, trekkes tilbake. I november i fjor var det 24 slike. 9 av dem er allerede reddet.

Alle de 9 er reddet av at de ikke får forlenget frist, og at utbygger ikke rekker å bli ferdig. Ingen av dem har godkjent MTA-plan. Neste skritt er å redde de som har godkjent MTA. Det er Skorveheia i Flekkefjord og Faurefjell i Bjerkreim. Der skjedde det spesielle at NVE-direktøren gikk ut med et brev om at anleggene måtte ha radarstyrte hinderlys for flytrafikken, ellers ville belastningen for omgivelsene bli for stor, og det vil være til hinder for anleggets realiserbarhet.

Det er nye toner. Hensyn til omgivelser går foran utbyggers «rett til lønnsom utbygging». Andre hensyn enn penger får betydning. Her åpner det seg en vei for oss å gå fremad. Det er nok av andre anlegg der en håpløs konsesjon blir tvunget gjennom mens gråtende mennesker står fortvilte og ser på, bare fordi energimyndighetene og statsmakten har holdt på det robot-aktige og følelsesløse «gitt konsesjoner ligger fast». Som om Statsmakten ikke har andre forpliktelser enn utbyggers lønnsomhet, utenlandske pensjonsfonds rente.

Ja, og så begjærte vi midlertidig forføyning for Øyfjellet. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke tar saken, Motvind Norge tar den økonomiske risikoen. Det skal være en utbygging vi stanser, også etter at den er påbegynt.

Fordi det er så inderlig feil, så inderlig urett, så skammelig og skjendig. Det er norske energimyndigheter som tar flytteleia fra reinbeitedistriktet, tar kalvingslandet, der sørsamene har drevet sin tradisjonelle reindrift i århundrer, og gir det til et svensk selskap som selger det videre i form av en konsesjon, verdt 300 millioner kroner. Samene er tilbudt 5000 kr per turbin i «erstatning».

Skammelig. Uakseptabelt. Uaktuelt. Motvind tar saken, og stopper ikke. Vi har rett. Fremad.