Vinterbeite, Fosen, Reindrift
Storheia – Landskap med vindturbiner

Historien om Nasjonal ramme for vindkraft

Av styreleder Eivind Salen Den 9 februar 2017 ble det […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

23. mars 2022

Del:

Av styreleder Eivind Salen

Den 9 februar 2017 ble det sendt et forslag fra Olje- og Energidepartementet (OED) til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med oppdrag å lage et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge. Det skulle inneholde et oppdatert kunnskapsgrunnlag. I stedet inneholdt det kimen til en samlet nasjonal motstand mot en energipolitikk gått helt over styr, og avslørte en kunnskapsvegring hos stat og forvaltning i vindkraftsakene. De ba om Nasjonal ramme, fikk Motvind Norge.

Bakgrunn

Den store motstanden mot vindkraft i Norge ble vekket fra 2019. Det skyldtes at lokale prosjekt på Frøya, Sørmarkfjellet og Vardafjell fikk nasjonal oppmerksomhet for utbyggingen, det skyldes at det ble opprettet grupper på Facebook som utvekslet informasjon og bygde nettverk, og det skyldes også at det ble lansert en høring på Nasjonal ramme for vindkraft.

Det skyldes også flere ting, som at mange prosjekt som hadde ligget på vent, for å bli ferdige med størst mulige turbiner nærmest mulig fristen for grønne sertifikat i 2021, sånn at det var svært mange som fikk det med seg og med selvsyn fikk se hva det var for noe. Det var dette som var kimen til opprettelsen av organisasjonen Motvind Norge. Vi startet høsten 2019, og fikk en rekordvekst av medlemmer.

Nasjonal ramme ble et samlingspunkt vi alle kunne svare på. Egentlig skulle nasjonal ramme være et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft, og et kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft. Strategien var å utpeke først veldig mange områder som mulig egnet, og så redusere til ganske få. Det endte med 13, tilfeldig eller ikke tilfeldig, områdene som nå var egnet var områder ennå ikke bygget ut.

Strategien ble fullstendig feilslått. De 13 utpekte områdene mobiliserte motstanden i de områdene, og de som hadde førstehåndskunnskap til vindkraftens maktbruk for tilgang til våre mest verdifulle arealer var mer enn villige til å dele av kunnskapen og erfaringene de satt på. Den landsomfattende organisasjonen Motvind Norge knyttet det sammen. 

Det var en helt massiv respons på høringen til nasjonal ramme, ulikt alt annet som er sett tidligere. Cirka 5300 høringssvar kom inn. En overveldende del av dem var negative. Motvind Norge var av dem som leverte, en meget sterk uttalelse, der lovbruddene vi mener følger med vindkraftutbyggingen for første gang ble skrevet ut, og vist frem ordentlig.

Stans i videre konsesjonsbehandling – kamp om gjeldende

Den massive motstanden gjorde at NVE stanset all videre konsesjonsbehandling i vindkraft på land. Fra 2019 til 2021 stod kampen om å få stanset flest mulig av de horrible konsesjonene og de ulovlige utbyggingene, og få et oppgjør med systemet som kunne føre til slike overgrep fra den norske stat mot egen befolkning.

Over hele landet tok folk fortvilet til gatene, og mange steder stilte de seg også i veien for anleggsmaskinene, i en desperat kamp for å redde sin nærnatur og det landskap de selv er en del av. For å få tilgang til arealene, bruker staten ekspropriasjon, eller de truer med ekspropriasjon, og siden utbygging av vindkraft er privat kraftutbygging for eksport, så er dette ekspropriasjon for kjøp og salg. Dette er sterkt i mot intensjonen ved oreigningslova, og en krenkelse av eiendomsretten. Motvind Norge har i utallige tekster og høringer og klager gjort rede for lovbruddene vi mener er skjedd, og kampen for et oppgjør og at rettferdighet skal skje pågår fortsatt.

Den 19. juni 2020 vant vi en viktig seier, da et enstemmig Storting vedtok å be regjeringen om å granske de gitte konsesjoner, om de fulgte energilovens og forvaltningslovens krav. Det ble også vedtatt å be regjeringen ikke gi forlenget frist for idriftsstillelse lenger enn til 31.12.2021. Til sist skulle ingen nye konsesjonssøknader tas til behandling.

På denne og andre måter greide vi å stanse flere av de gitte konsesjonene også. Men granskingen av de gitte konsesjoner ble ikke tilfredsstillende, her var det de samme saksbehandlerne og underdirektørene som gransket seg selv, og fant ingen feil skjedd, til tross for at flere av feilene er åpenbare og en av dem ble til og med idømt i Høyesterett (Fosen-saken). Pålegget fra Stortinget var heller ikke fullstendig, det krevde ikke uavhengig gransking, og det var gransking etter energiloven, ikke etter øvrig lovverk som var brutt.

Flere konsesjoner fikk utsatt frist for idriftsstillelse langt utover 31.12.2021, etter at Høyre-regjeringen Solberg pakket inn noen smutthull i statsbudsjettet. 

Nasjonal ramme

Når det gjelder nasjonal ramme, så ble den av regjeringen Solberg trukket. Den ble lagt i en skuff. Arkivert. Ferdig. Ingen konklusjoner ble trukket. Ingen konsekvenser vist frem. Nasjonal ramme ble lagt vekk.

Årsaken var at den ble avvist så ettertrykkelig. Og det var ikke bare nasjonal ramme som ble avvist, det var vindkraftutbygging på land i Norge. Totalt uønsket.

Men planene om videre utbygging ble ikke lagt bort. De fikk bare en annen form, uten nasjonal ramme.

I stedet la man opp til et nytt konsesjonsregime, der man vil gi inntrykk av at man har lært av den første utbyggingen, og innrømme det ble gjort feil i den, for så å gi gass med mest mulig videre utbygging uten noe øvre tak og uten noe bestemt mål.

Når Nasjonal ramme ble så ettertrykkelig avvist, bestemte de seg for å gå videre uten rammer. Når omfattende negative konsekvenser ble dokumentert, vist frem og erfart i alle de omtrent 100 utbyggingene vi har hatt så langt, så svarer den norske stat med å legge igjen litt flere penger i kommunene. 

Det er den viktigste endringen fra det gamle til det nye konsesjonsregimet, utbygger skal legge igjen litt flere penger i kommunene for arealene han får gratis og konsesjonen med rettigheter han blir gitt, og kan selge videre. Med det skal de lokke kommuner til å si ja, og så skal de forsvare de negative konsekvensene de påfører natur og samfunn med at det er lokalt ønsket.

Motvind Norges rolle

Motvind Norge skal bryte dette spillet, der vindkraften og kraftbransjen får lov til å pumpe opp et veldig kraftbehov, som da vindkraft i Norge skal være middelet for å dekke. Vi har i vår motmelding dokumentert at vi ikke trenger en eneste vindturbin for å dekke alle Norges behov for kraft frem til 2050, og fremdeles vil vi ha kraftoverskudd vi kan bruke til det vi vil. Alternativene finnes.

Men dette handler også om mer enn energipolitikk. Det er en måte å tenke på. Den går på spørsmålet om våre felles ressurser og felles arealer skal ligge åpent tilgjengelig for hvem som helst å utnytte for egen vinnings skyld. Med enorme og ikke-bærekraftige kostnader for natur, samfunn og økonomi, og med kraft vi eksporterer ut av landet for å importere europeiske kraftpriser tilbake.

Erfaringene med vindkraft så langt har vært udelt negative. Det løses ikke med å bruke litt av det formidable overskuddet til å drysse litt over kommunene og betale litt tilbake til utvalgte grupper strømkunder. Nasjonal ramme ble forsøkt innført for å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for vindkraft i Norge.

Kunnskapsgrunnlaget er her. Vi trenger ikke noe nytt regime for konsesjonsbehandling av vindkraft, vi trenger full stans, og en uavhengig gransking av hvordan skandalen med alle lovbruddene og neglisjering av hensyn og rettigheter kunne skje.

Til dette trenger vi din hjelp. Bli medlem i Motvind Norge i dag, så stopper vi dem.