Av styreleder Eivind Salen

Denne uken var det stor markering på Eidsvoll plass foran Stortinget. I en halvsirkel var det plassert 12 bannere med 12 tema lovbrudd. Budskapet var sterkt og klart. Ingen vegger er tykke nok, til at dette ikke skal trenge inn.

Mandag var forberedelser til dette møtet. Det var også siste dag i pinsehelgen, og en dag vindkraftutbyggingen gikk for seg med samme ville fart den har hatt hele tiden. Ingenting er hellig for vindkraften, slett ikke helligdager.

Flere brukte også dagen på reise. Jeg som styreleder reiste innom Agder og Buheii, og fikk også besøkt Lillesand og Birkenes på veien. På Buheii har det skjedd en ulykke, med turbinvelt. Den digre lasten på det digre kjøretøyet ser riktig meningsløst ut som det er, når det ligger i grøfta på Netland, like ved de berømte jettegrytene formet siden siste istid.

Teksten om arrangementet tirsdag finner dere her.

Onsdag ble klageoversendelsen sendt fra NVE til OED i saken om Okla. Motvind Norge er en av 157 som klager på vedtaket om endring av turbinfundament. Og nå må NVE og OED skjønne at de er ikke bare presset, de er skvist ned til ingenting. De legger til grunn at utbygger Falck Renewables «ikke kunne vite» at grunnen på Stadlandet er så porøs at det ikke vil la seg gjøre med å feste turbinene direkte til fjellet. De må støpe fundament på 500 m² betong for hver av dem.

Søknaden kommer først nå, og må derfor avvises. Dette skulle vært avklart på forhånd. Og det skal ikke være til utbyggers fordel, at han har utøvet slendrian og latt være. Torsdag 28 mai hadde også NRK-Vestland en sak som viser en NGU-rapport fra 2012 som korrekt viser hva fjellet består av. Selvsagt er dette kjent viten, selvsagt trenger man ikke komme seg opp på fjellet for å få greie på det.

Samme dag gikk også ut en omfattende klage fra Motvind Norge på Kjølberget vindkraftverk, i Våler kommune, Innlandet. Det er dette anlegget som tar Finnskogen. 11 av 13 turbiner var allerede oppe, i det sivilombudsmannen får sendt ut sin erklæring om at arbeidet er ulovlig igangsatt. Treårsfristen for dispensasjon for arbeid i Landbruk-, Natur- og Friluftslivsområdet (LNF) er overtrådt.

Vi i Motvind Norge tar den et skritt lenger, og argumenterer for at dispensasjonen ikke bare er overtrådt, men at den ikke er gyldig. Den mangler nemlig hjemmel. Energimyndighetene i Norge forvalter Energiloven, den har med energiproduksjon å gjøre, og det er litt av hvert å si om hvordan de forvalter den. Det vil vi i Motvind Norge si i klartekst i en motmelding til energimeldingen som er like om hjørnet. Men her, for Kjølberget, gjelder det at Energiloven ikke står over Plan- og bygningsloven når det kommer til forvaltningen av arealene i Norge.

Dette er ett av de 12 sett lovbrudd vi serverte i banner rundt Eidsvollsplass. Energimyndighetene utøver en myndighet de ikke har, sånn at Olje og Energidepartementet ikke blir bare et olje og energidepartement, men også departementet for kommuner, næringsliv, landbruk, justis, finans og alt det andre staten består av.

Klagen er gjennomgått i detalj, og også lagt ut her. Det anbefales å ta seg tid til å lese den. Dette er av de mest konkrete lovbruddene Vindkraften og Energimyndighetene begår, og det er ikke noe tolkingsspørsmål. Loven er klar. Og den er ikke fulgt. For Kjølberget mener vi konsekvensen er klar: Anleggsarbeidene må stanse opp, og vi må tilbake til start. Sagt på en enkel måte, er forklaringen den, at Finnskogen har verdier som blir vesentlig redusert, og NVE og OED har ingen myndighet til å vurdere dem og bestemme at verdien av energiproduksjon her for kjøp og salg er større. Den vurderingen ligger hos Våler kommune, og på veien må en rekke faginstanser og berørte parter få reell innflytelse. Det er ikke gjort.

Nokså samme forhold gjelder Nord-Odal kommune også, og anlegget Songkjølen og Engerfjellet. Dette er også en sak Motvind Norge følger tett, og hvor det stadig går ut brev og klager med underskrift fra Motvind Nord-Odal og Motvind Norge. Det samme gjelder i en hel rekke andre saker også, de aller fleste vi har sjekket, faktisk, men vi er nødt til å få hjelp av de lokale for å kunne løfte det ordentlig frem og kunne forfølge det. Derfor er det viktig dere tar dere tid til å lese Klage på Kjølberget vindkraftverk fra nettsidene våre.

Samme dag kom det begredelige avstemningsresultatet til representantforslaget om å redde Øyfjellet. Det er å håpe at det bare var forslaget som ble avvist, og at OED på et selvstendig grunnlag skjønner det eneste riktige de kan gjøre er å redde reindrifta og naturen og våre nasjonale verdier på Øyfjellet. Også her er lovbruddene rikelige. Ingenting blir bedre av å begå dem på nytt, og med viten og vilje. Det går i en søknad om utsatt frist for idriftsettelse, en utsettelse et samlet Storting har vedtatt ingen skal få lenger enn til 31.12.2021. Øyfjellet Wind ber om utsettelse til 01.09.2022, og kan avvises på dette grunnlag alene.

På denne dagen og hele uken jobbet vi også tett opp mot temaene Folkehelse, Miljøforurensing og Energipolitikk, samlet og hver for seg. For Folkehelse skjer en del under radaren, det er prosesser som må få gå sin gang, men med energipolitikk er tiden kommet for å møte våre meningsmotstandere i åpent lende. Konkret dreier det seg om en signingsferd for superlobbyen, med NHO og LO, og lederne der, og lederne i våre viktigste partier, som alle sammen møtes i Mo i Rana for å diskutere batterifabrikk og energipolitikk der.

Superlobbyen og landets ledere ønsker seg mest mulig kraftforbruk og derigjennom mest mulig kraftproduksjon. Landets ledere har ikke medlemmene sine og folket bak seg. De opererer i et vakuum, men de er beslutningstakere, og har derfor stor makt. Det er dette vi må få slutt på. Og situasjonen er desperat.

Det skjer både lovende og nedslående ting. Det er fortvilende at lovbruddene blir så utvilsomt eksponert og dokumentert, uten at det får de nødvendige konsekvenser. Men det er tegn på at det er bevegelse, ingen mennesker vil tillate at helsen deres blir så neglisjert som hos oss i Norge i vindkraftsaker, som vist her i denne artikkelen om støy og støyavtaler for utvalgte vindkraftverk i Norge. Det er sterk kost når man graver seg ned i sakene, følger spor, og ser at det er egentlig verre enn det ser ut på overflaten, ikke bedre.

Av lovende nyheter, er det vesle anlegget Gismarvik i Tysvær, der NVE nå har satt stans til mulighetene for radarstyrt lyssetting er klarlagt. Det er tegn til at det er reelle innstramminger, og at det er deler av statsapparatet som skjønner at de har et veldig stort problem, og som ikke vil være med på kraftbransjens råkjør.

Men råkjøret fortsetter likevel. Investeringsmilliardene flyr hit og dit, penger skifter konto og selskap skifter navn, det er utrolig krevende å holde oversikten, og nye prosjekter dukker opp mens vi intenst bekjemper de gamle. Heldigvis finnes Motvind, og vi er ikke så opptatt av hva som er mulig, men hva som er nødvendig.

Det er nødvendig å stoppe det.