Fosen Reindrift
Storheia Turbiner menneske og hund

Når penger blir viktigere enn menneskerettigheter

av styreleder Eivind Salen Det er veldig spesielt at Olje […]

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

5. januar 2022

Del:

av styreleder Eivind Salen

Det er veldig spesielt at Olje og Energidepartementet (OED) med ansvarlig Statsråd Marte Mjøs Persen setter seg over dommen i Høyesterett 11.10.2021, og nekter å omgjøre et ugyldig vedtak. Verre blir det, når man argumenterer økonomisk for å la være.

Vi må ha helt klart for oss hva dommen er for noe. Det er majoritetsbefolkningen i Norge som er dømt for å krenke minoriteten, og nekte den sørsamiske reindriften på Fosen retten til kulturutøvelse. Det er gjort ved at OED har tatt vinterbeitet til Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt, og utstyrt det med en konsesjon for vindkraft. Denne konsesjonen er pakket inn i selskapet Fosen Vind AS, der det statlige selskapet Statkraft er majoritetseier. Staten ved OED har gitt det delvis statlige selskapet Fosen Vind AS forhåndstiltredelse til å bygge ferdig vindkraftverket, før rettighetsspørsmålet var avklart.

Da bærer selskapet risikoen for å ha bygget,, og staten bærer risiko for å ha gitt denne forhåndstiltredelsen som kan stille dem i erstatningsposisjon. Den samiske reindriften bærer selvsagt ingen risiko, annet enn å bli overkjørt av en lovløs statsmakt. Sagt på en annen måte: Det er ikke reindriften som skal lastes for at Fosen VInd AS med en statlig forhåndstiltredelse bygde ut vindkraftverket som nå er dømt til å ha en ugyldig konsesjon.

I praksis bærer reindrifta fremdeles all risiko, og fremdeles all byrde. Selv med en høyesterettsdom i ryggen, får de ikke tilgang til beiteområdene sine, og Fosen VInd AS og den norske stat ved OED kan holde frem akkurat som før. Vindkraftverket kan produsere strøm og penger, og OED kan snakke om «avbøtende tiltak» og «dialog», slik de har gjort siden dag 1.

Dette er en grov skamplett på norsk rettshistorie, og en stygg episode i historien til den norske majoriteten og den samiske minoriteten som deler felles stat, men der majoriteten er overrepresentert, og tar seg til rette. Det finnes ingen unnskyldning.

Argumentet om penger

Så forsøker man å argumentere for at anlegget skal bli stående likevel. Det blir argumentert mot Høyesterettsdommen, som om den ikke er endelig, og hele statssystemet vårt er fundert på forholdet mellom de tre statsmakter. En Høyesterettsdom er det avgjørende ord. Ville den norske stat og samene komme til enighet, måtte den norske stat sørge for å få det gjort, før de drog saken gjennom rettssystemet. Når dommen foreligger, er det dommen som gjelder.

Verst i å argumentere med penger er en nyhetssak i Nettavisen med den megetsigende tittelen Vil rive vindturbiner av hensyn til 1800 reinsdyr – sender strømregningen til husholdningene. Den er stygg, fordi minoritetsbefolkningen blir satt opp mot majoriteten, og det egger til sinne om at den sørsamiske reindrifta liksom har skylden for de høye strømregningene vi opplever. Den skylda ligger hos OED, og hos Statkraft, og hos den norske Regjeringen og det norske Storting, de som har kjørt landet inn i en priskrise etter den briljante ideen å selge krafta der den er dyrest.

Konsekvensen er at strømregningen for norske husholdninger og norsk næringsliv også går opp. Det sinnet klarer ikke kraftbransjen å rette mot samene. Det er energipolitikken som er problemet, ikke reindrifta.

Argumentet om kraftmangel

Beslektet med argumentet om penger er argumentet at vi trenger krafta vindkraftverket produserer. Og det vil være synd å legge ned Norges foreløpig to største vindkraftverk bare fordi de har ekspropriert land ulovlig for å få tilgang til arealene. Det er en spesiell måte å argumentere på.

Kraftbransjen og vindkraften har rikelig med konsulentselskap og analytikere og PR-byrå og mediehus å spille på, for å få lagt frem sitt syn akkurat som de vil ha det. Den sørsamiske reindrifta har ingenting tilsvarende. Så det er rått spill. Det er derfor reindrifta er beskyttet i lov, med lovverk med forrang foran andre lover. Det er dette Høyesterett tar hensyn til, når de dømmer enstemmig i reindriftas favør.

Det er konsulentselskapet Thema Consulting som er leid inn til å lage en analyse av konsekvensene ved fjerning av de to anleggene på Fosen. Megetsigende er det næringslivsavisen MN24, eid av Adressa, som har bestilt rapporten. Det tar seg ikke ut om for eksempel Trønderenergi gjorde det. Trønderenergi er som kjent Trøndelags interkommunale kraftselskap, og de er minoritetseier i Fosen Vind AS, i tillegg til at de nylig var med Stadtwerke München i å kjøpe Roan vindkraftverk ut av Fosen Vind AS. Så Roan vindkraftverk, med sin ugyldige konsesjon og pågående menneskerettighetsbrudd, er minoritetseid av kommunene i Trøndelag og majoritetseid av München-by (Stadwerke München er den tyske byens kraftselskap).

Det var ingen del av analysen eller i presentasjonen av den som så på konsekvensene av å droppe 1,9 TWh i eksporten til Europa, sånn at det ble 15,6 TWh eksport i fjor, og ikke 17,5 TWh, som det var. All vindkraftproduksjon i Norge går til eksport. Det var heller ikke noe tema å droppe et datasenter eller to, og tjene kraften inn på den måten. Det er kun å overstyre Høyesterettsdommen, og la de to ulovlige vindkraftverkene bli stående og produsere, selv om de har ekspropriert land ulovlig og produserer og selger kraft med en konsesjon som er dømt ugyldig.

Pågående menneskerettighetsbrudd

I saken i Nettavisen får konstituert leder i Norske Samers Riksforbund, Vidar Andersen, komme med tilsvar mot slutten av saken. Han sier klart og selvsagt at dette ikke er et samfunnsøkonomisk spørsmål, dette er et juridisk spørsmål, og det er avgjort i Høyesterett. Han må også svare på det polariserende spørsmålet om det er rett at trøndere skal betale en høyere strømpris pga 1900 rein.

Rett spørsmål er om trøndere i likhet med resten av Norge skal betale en høyere strømpris på grunn av en feilslått energipolitikk, der norsk velferd og norsk konkurransefortrinn eksporteres ut av landet gjennom krafta vår, og europeiske kraftpriser importeres tilbake.

Så kan man spørre kraftbransjen og Fosen Vind AS, TrønderEnergi og Statkraft, om det er rett å begå menneskerettighetsbrudd for at kraftselskapene skal tjene enda mer penger på den destruktive energipolitikken de selv har vært med på å lobbe frem. I det spørsmålet har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIMI) en god artikkel, publisert 21.12.2021. Den heter: Menneskerettslig reparasjonsplikt.

Det er pågående menneskerettighetsbrudd, i Norge, med staten som ansvarlig, det pågår nå, like i nærheten av Trondheim. Vi har plikt til å rydde opp.

*
Lenker

https://www.nettavisen.no/nyheter/vil-rive-vindturbiner-av-hensyn-til-1800-reinsdyr-sender-stromregninga-til-husholdningene/s/12-95-3424225527

https://www.nhri.no/2021/menneskerettslig-reparasjonsplikt/

Andre saker om Fosen på Motvind.org

Hva staten med Olje- og Energidepartementet gjør feil på Fosen

Fosen-saken: Konsesjonen er ugyldig – men faller ikke bort?

Vil regjeringen prøve å overprøve Høyesterett

Krever uhildet gransking av alle vindkraftkonsesjoner de siste 20 år

Velkommen til Fosen, fru statsråd!

Dommen er falt – de skyldige kan ikke rømme

Seminar om storkammersaka om vindkraft på Fosen og SP art. 27

VIl OED prøve å omgå Høyesterettsdommen?

Høyesterett gav Fovsen-Njaarke medhold. Konsesjonene er ugyldige!

Støre – rydd opp i Fosen-skandalen!